Sammendrag
I denne oppgåva har eg sett søkelyset på dei positive opplevingane elevar med AD/HD har frå undervisniga i vidareåande skule og kva som har vore med å fremja desse.
Problemstillinga lyder slik:
Kva faktorar er til stades i undervisninga når denne vert opplevd som positiv for elevar med AD/HD i vidaregåande skule, sett frå eleven og frå læraren sin ståstad?
Teori:
Teori om AD/HD, Salutogense av Antonovsky, meistring og resilience har blitt brukt, og drøftinga er gjort innanfor rammene til Sommerschildt sin modell Mestringens vilkår.
Metode og materiale:
Kvalitativt intervju er brukt som metode for innhenting av datamaterialet. Ved eit fenomenologisk perspektiv har eg prøvd å få tak i informantane sine eigne opplevingar og prøvd å forstå det dei forstår. Det vart gjennomført seks intervju, fem indiviuelle og eitt fokusgruppeintervju. Informantane var åtte elevar med AD/HD i vidaregåane skule og to lærarar som underviser elevar medd AD/HD i vidaregåande skule.
Intervjua vart tekne opp på Minidisk og transkribert ved hjelp av dataprogrammet Transana. Kodinga vart gjort manuelt i fleire rundar, med bruk av kategoriar, stikkord og fargekoding.
Resultat og konklusjonar:
Resultata viser at det er mange ulike faktorar både i og utanfor skulen som verkar inn på korleis elevane opplever undervisningssituasjonen. For at dei skal oppleve den positivt er det særleg to hovudområde som skil seg ut, nemleg relasjonar og
kompetanse. Informantane legg vekt på verdien av gode relasjonar som grunnlag for læring, samtidig som det er viktig korleis undervisninga føregår og at dei opplever meistring. For at så skal skje må elevane oppleve undervisninga som meiningsfull og nyttig. Dei treng korte økter og pausar for å halde oppe konsentrasjonen. Dei treng oversikt, og lærarar som har ei fast, men vennleg hand om undervisinga. Praktisk
arbeid vert verdsett framfor teoretisk.