dc.description.abstract | Bakgrunn: Arbeidstittelen for denne masteroppgaven var "Autisme og lek".
Lek er en viktig faktor i alle barns liv, kanskje spesielt barn med funksjonshemming.
Temaet i oppgaven ble derfor barn med autismespekterforstyrrelse og deres deltagelse i lek sammen med andre barn i barnehage, og da spesielt med tanke på kommunikasjon. Med bakgrunn som spesialpedagog i barnehage, var jeg interessert i hvordan barn med autisme mestret lek i naturlige sammenhenger. Jeg var med andre ord interessert i det som skjedde i frileken, i den tiden barnet med spesielle behov ikke har en ekstra voksen knyttet til seg, men hvor faste voksne i
barnehagen av og til deltar i leken. Tradisjonelt har barn med autisme blitt ansett som at de ikke mestrer lek i særlig grad, spesielt ikke frileksituasjoner.
Problemstilling: Med bakgrunn i forannevnte ble følgende problemstilling formulert:
Hvordan kommuniserer barn med autismespekterforstyrrelser i lek? i tillegg ble følgende underproblemstillinger formulert:
1) I hvilken grad deltar barn med autisme i lek?
2)Hvordan svarer barn med autisme på initiativ fra andre, og hvordan tar de selv initiativ, i lek?
3) I hvilken grad/hvordan imiterer (verbalt og/eller
motorisk) barn med autisme i lek?
Teoridelen i oppgaven går nærmere inn på autisme, lek og språk/kommunikasjon. Det blir redegjort for lek som spesialpedagogisk metode, voksnes rolle i lek og typiske trekk ved barn med autisme sin lek. Det legges hovedvekt på en samspillsteoretisk forståelse av lek og språk/kommunikasjon, og teori blir knyttet opp mot tidligere
forskning på området autisme og lek. I tillegg gis en kort innføring i lover og regelverk, veiledning og spisskompetanse i forhold til førskolebarn med autisme.
Designet for undersøkelsen er kvalitativ metode med hovedvekt på passivt deltagende observasjon gjennom bruk av video. Utvalget består av tre barn med diagnose innen autismespekteret som går i tre ulike barnehager. Med på videoopptak er også andre barn i lek, og pedagogiske ledere til de tre fokusbarna. Barna ble observert i korte
økter i naturlige lekesituasjoner i sine barnehager.
Videoopptakene ble transkribert og kategorisert, og i tillegg ble det brukt logg før, under og etter observasjonene. Det ble også laget en grafisk framstilling av hvilke typer lek/samspill de tre fokubarna var engasjert i.
Funnene i undersøkelsen blir presentert gjennom loggene fra fire (av totalt tolv)utvalgte lekesituasjoner. Lekesituasjonene blir i tillegg eksemplifisert med sitat/utklipp fra transkriberingene. Dette blir så drøftet i lys av aktuell teori.
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at barn med autismespekterforstyrrelser til en viss grad kan kommunisere i lekesituasjoner, selv om det kan se ut til at de
kommuniserer mindre enn andre barn. Barna med autisme viser dette gjennom å ta initiativ, svare på initiativ fra andre barn og voksne, og imitere (til en viss grad). Det ser også ut til at barna med autisme mestrer dette i større grad der en voksen deltar aktivt i leken. Funnene i undersøkelsen ser ut til å stemme med tidligere forskning på området, som peker på at barn med autisme kan lære
lekeferdigheter dersom opplæringen blir tilpasset deres personlige læringsstiler.
Denne undersøkelsen er en kvalitativ observasjonsundersøkelse med et utvalg på tre fokubarn. Utvalget er altfor lite til å ha generaliseringsverdi til noen autismepopulasjon, men kan på den andre side vise hva barn med autismespekterforstyrrelse kan mestre i lek. | nor |