"Se, jeg klarer!" : observasjon av spesialpedagogisk arbeid i barnehagen som bidrag til å utvikle felles forståelse av et barns læringsprosesser : en kasusstudie

Abstract

Bakgrunn og formål: Denne studien tar utgangspunkt i vår tids sterke vektlegging på pedagogisk kvalitet for alle barn i barnehagen. Barnehagen inngår nå formelt i utdanningssystemet i Norge, det pedagogiske fokus vil derfor i sterkere grad enn tidligere eksplisitt rettes mot barns læringsprosesser. For en del barn vil det kreves at barnehagen legger spesielt til rette for å fremme de ønskede læringsprosesser. Samfunnet, barnehagen foreldre og barna har felles interesser innenfor dette perspektivet. Kasusstudien er knyttet til barnehagen som læringsarena for en fire år gammel gutt med språkvansker. Gjennom denne studien ønsket jeg å sette fokus på spesialpedagogisk arbeid i settinger mellom pedagog og barn. For å sikre et best mulig samarbeid mellom barnehage og hjem er det også viktig å utvikle felles forståelse for de prosessene barnet er i. Dette blir særlig viktig når det er snakk om barn med funksjonsvansker. Formålet med denne studien var å utvikle en systematisk og bevisst praksis basert på videoobservasjoner og fellesdrøftinger med pedagogisk personal og foreldre omkring disse observasjonene av barnets lek og læring i barnehagen. Problemstilling: ”Hvordan kan observasjon av spesialpedagogisk arbeid med et barn bidra til å utvikle felles forståelse omkring dette barnets læringsprosesser?” Målet var å utvikle innsikt, erfaring og eventuelle pedagogiske strategier i forhold til et enkelt barn. Metodevalg: Studien har et sammensatt kasusdesign. Informantene er barnet, barnets foreldre, pedagogen og meg selv. Den er basert på en kvalitativ og intensiv tilnærming rettet mot 1) hvordan miljøet, det vil si barnehage og hjem kan legge til rette for situasjoner som gir barnet muligheter for læring, og 2) hvordan barnehage-hjem samarbeidet ivaretas og foreldrekompetansen anerkjennes. Med utgangspunkt i videoopptak av barnet i samspill med pedagog ble datamassen utviklet gjennom samtaler og drøftinger, dels i form av kvalitative intervjuer og dels ut fra deltakernes spontane kommentarer til videoobservasjonene. Observasjonene er strukturert i den forstand at deltakere og aktiviteter var avklart i forkant. Intervju og spørreark er strukturert med temaer som overskrifter og med mulighet for utdypende kommentarer. Dataanalyse: Prosessen med analyse og utvikling av kategorier har pågått under hele gjennomføringen av studien. Jeg har systematisert og kategorisert ut fra datamateriale: transkriberte videoopptak, loggførte refleksjoner fra veiledninger samt deltakernes innspill fra intervju og spørreark. Kodingsprosessen har bestått av det Charmaz benevner som innledende koding og fokusert koding (2006). Dalen bruker begrepene åpen, aksial og selektiv koding (Dalen 2004 viser til Strauss og Corbin). Analyse og rapportering har en fortolkende tilnærming. Resultater og konklusjoner: Observasjonene fra studiens fire settinger har vist at pedagogen gjennom sitt samspill med barnet finner fram til barnets aktuelle utviklingssone, legger til rette for utfordringer, tilpasser sin støtte slik at barnet når sin potensielle utviklingssone med å mestre på egen hånd. Dette samsvarer med ressursorientert tilnærming og prinsippene for formidlet læring. Tillit viste seg å være grunnleggende for å få innpass, oppnå gjensidighet og gjennomføre prosessen med videoveiledning. Observasjonene muliggjorde formidling av emosjon, relasjon, handling og utvikling. Veiledningen ga mulighet for repetisjoner av observasjoner og refleksjoner rundt barnets opplevelser, ulike innfallsvinkler og pedagog/voksenrollen. Det kan synes som dette har bidratt til økt forståelse for barnets ressurser, samt bevisstgjøring rundt innfallsvinkler som bidrar til læring. Deltakernes tilbakemeldinger indikerer at prosessen med videoveiledninger har bidratt til bevisstgjøring av pedagogiske forutsetninger, økt forståelse for og kompetanse i tilrettelegging for gode læringssituasjoner. Studien synes å ha vist eksempler på prosesser som gir barnehagen en viktig funksjon i mesosystemet. Studiens store svakhet er at den ikke involverer andre barn eller voksne fra avdelingen. Det kan synes som stramme økonomiske rammer, det vil si makromiljøet, kan være en begrensning for gjennomføring av slik tid- og ressurskrevende videoveiledning i praksis. Resultatene vil ikke kunne brukes til å trekke allmenne og generelle konklusjoner, men kan gi ideer til arbeidsmåter i arbeidet med barn og hjem.