Ett felles språk for deltagelse : afasiutredning i lys av ICF

Abstract

Bakgrunn og formål: Denne undersøkelsen er en del av prosjektet ”ICF i spesialpedagogisk klinikk” som er et samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo. ICF er en forkortelse for International Classification of Functioning, Disability and Health, og er det hittil nyeste klassifikasjonsverktøyet utviklet av WHO for å klassifisere helse og funksjon. ICF integrerer (forenklet sagt) både en medisinsk forståelse av funksjonshemming som har fokus på individet, og en sosial forståelse som ser funksjonshemming som et samfunnsansvar. ICFs teoretiske grunnlag er en såkalt bio-psyko-sosial modell for funksjon, funksjonshemming og helse.Det primære målet med ICF er ”å identifisere tiltak for å bedre deltagelsesnivået for mennesker med funksjonshemming” (WHO, 2003).

Problemstillingen: Hvordan, og i hvilken grad, kan beskrivelsene av funksjon og funksjonshemming og forslag til tiltak i rapporter på afasiområdet fra Bredtvet kompetansesenter presenteres ved hjelp av ICF’s klassifikasjonssystem?

Metoden: Undersøkelsen som er gjort her analyserer 30 rapporter fra afasiområdet som er skrevet på Bredtvet gjennom en tidsperiode fra 1990 fram til dags dato. Det er benyttet både kvalitativ og kvantitativ metode i analysen, som er utført ved bruk av ICF internett-browser (www.kith.no) og NUD*IST. Rapporttekstene er kodet i to separate prosjekter hvor alle beskrivelser av funksjon og funksjonshemming er kodet i det ene og alle tiltaksforslag i det andre.

Resultater og konklusjon: Da kodingen var avsluttet hadde jeg totalt benyttet 170 ICF-kategorier på rapportene. Resultatene av analysen viser at rapportene samlet har en hovedvekt på mentale språkfunksjoner med grundige og detaljerte beskrivelser av språkvanskene som kjennetegner afasi. Miljøforhold er mindre utredet, selv om det forekommer flere beskrivelser av miljøfaktorer i rapportenes tilaksforslag. Samlet sett er det individperspektivet som dominerer over samfunnsperspektivet. Dette reflekteres også i spesialpedagogikkens fortsatt sterke bånd til det medisinske fagfelt (bl.a.Befring og Tangen, 2003; Solli, 2004). Håpet er at man ved bruk av ICFs klassifikasjonssystem kan kaste nytt lys over afasiforskningen og fremme samarbeid mellom de ulike fagfeltene. Målet er å arbeide til beste for afasirammedes velvære gjennom å øke deres deltagelsesmuligheter.