Abstract
Bakgrunn og formål
Som tidligere utdannet sanger og sangpedagog, har jeg naturlig nok en stor interesse og fascinasjon for stemmen som instrument. Stemmen skiller seg fra andre instrumenter, i det at stemmen er en del av kroppen. Begrepet stress klinger velkjent i de flestes ører, og brukes gjerne i forbindelse med opplevelser som frambringer negative følelser. Stress kan framkalle både fysiologiske og psykologiske reaksjoner i individet. Da stemmen er en del av kroppen, vil disse reaksjonene også kunne påvirke stemmeapparatet. Min interesse for sammenhengen mellom stress, kropp og stemme, samt min tidligere bakgrunn som sangstudent, danner grunnlag for ønsket om å utvikle forståelse for hvordan stresset sangstudenter opplever i studiehverdagen kan ha negativ innvirkning på stemmefunksjonen. Resultatene som foreligger kan forhåpentligvis, både i logopediske og sangpedagogiske fagkretser, gi større innsikt i hvordan stress kan påvirke stemmefunksjonen i sang.
Problemstilling og forskningsspørsmål
Problemstillingen i oppgaven er som følger:
Hvordan kan stresset sangstudenter opplever i studiehverdagen ha negativ innvirkning på stemmefunksjonen?
For å belyse problemstillingen har jeg utarbeidet følgende forskningsspørsmål:
• Hvordan opplever sangstudenter å ha stemmen som instrument på godt og vondt?
• Hva opplever sangstudenter som stressende i studiehverdagen?
• Hvordan reagerer sangstudenter i en stressende situasjon og/eller periode? På hvilken måte påvirker dette stemmeapparatet?
• Hvordan mestrer sangstudenter stress?
Jeg ønsket også å få svar på om det gjøres noe på studiestedet med tanke på å forebygge og redusere stress hos sangstudenter, og om sangstudentene mener noe bør gjøres annerledes på dette området, og i tilfelle hva.
Metode
For å besvare problemstillingen, har jeg valgt å gjøre en sammensatt singelcasestudie. Forskningstilnærmingen er kvalitativ med intervju som metode. Utvalget består av fire sangstudenter ved høyere musikkutdanningsinstitusjoner i Norge. Ved gjennomføringen av intervjuene ble det benyttet en semistrukturert intervjuguide. Datamaterialet er systematisert med utgangspunkt i hovedområdene i intervjuguiden. Jeg har tolket datamaterialet med utgangspunkt i Kvales (1997) tre tolkningsnivå: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse.
Resultater og konklusjon
Informantene opplever at stemmen som instrument og dens nære relasjon til personlighet og identitet, kan være opphav til både glede og frustrasjon. Informantene opplever følgende stressorer som tilstedeværende i studiehverdagen: prestasjons-situasjoner, egne og andres krav og forventninger, arbeidsmengde og tidspress samt framtidsutsikter. I en prestasjonssituasjon oppstår det både fysiologiske, kognitive og emosjonelle reaksjoner, og disse reaksjonene påvirker stemmeapparatet på mange og sammensatte måter, og kan i noen tilfeller forringe den sanglige prestasjonen. I stressende perioder kan informantene oppleve å få spenninger i kroppen, noe som får implikasjoner for stemmeapparatet. Informantene har opplevd å få øvre luftveisinfeksjoner i forbindelse med stressende perioder. Dette kan tyde på at stressreaksjoner har vært med på å svekke immunforsvaret. At stress var hovedårsaken til sykdom kan imidlertid ikke sies med sikkerhet. En øvre luftveisinfeksjon vil få implikasjoner for stemmeapparatet. Informantene benytter både problemfokuserte og emosjonelt fokuserte strategier for å mestre stress. Det finnes mestringsressurser hos informantene: robusthet, optimisme og evne til å tenke konstruktivt, og i studiemiljøet: sosial støtte fra medstudenter og sanglærere. Informantene mener at det på studiestedet burde være større åpenhet omkring temaet prestasjonsangst, og de savner forelesninger om dette samt om bransjekunnskap og promotering.