Læringsstilelementet lyd - en tilnærming til tilpasset opplæring? : en effektundersøkelse på leseprestasjoner

Abstract

De senere årene har tilpasset opplæring utviklet seg til å bli en skolepolitisk fanesak. Den tradisjonelle klasseromsundervisningen, der læreren foreleser fra kateteret og elever leser og besvarer oppgaver skriftlig legger i liten grad opp til elevtilpasset opplæring. For å imøtekomme kravene om tilpasset opplæring, har skoler landet over måttet vurdere modeller og metoder som kan fungere i en vanlig klasseromshverdag. Dunn og Dunns læringsstilmodell fra USA har til nå vært prøvd ut flere steder i Norge. For å kunne finne ut om modellen faktisk egner seg for våre skoleforhold, er det nødvendig å gjennomføre omfattende forskning i norske utdanningsinstitusjoner.

Formålet med denne masteroppgaven har vært å sette fokus på hvilken betydning miljøbetingelser har for elever når de skal prestere. En kartlegging av leseferdigheter som Utdanningsetaten i Oslo foretok i 2003, avdekket at syv av ti minoritetsspråklige elever i 7. klasse med norsk som andrespråk skåret under kritisk grense, dvs. elever med et markert behov for særlig oppfølging. Andrespråkstilegnelse er et komplisert felt og det har til nå vært vanskelig å finne gode opplæringsmodeller i skolen for minoritetsspråklige elever. Denne elevgruppen er på lik linje med norske, enspråklige elever en uensartet gruppe. Konsekvente forskningsfunn fra Dunn og Dunns læringsstilmodell har kunnet dokumentere at undervisning som tilpasses med miljøbetingelsen lyd, dvs stillhet eller bakgrunnsmusikk for elever med behov for dette, oppnår bedre resultater i lesing. Kan dette da også gjelde for minoritetsspråklige elever i Norge? I dette masterprosjektet har jeg valgt å undersøke effekten av tilpasning med læringsstilelementet lyd på minoritetsspråklige elevers leseprestasjoner.

Problemstillingen i undersøkelsen har følgende ordlyd: "Hvilken effekt har en tilnærming til tilpasset opplæring med læringsstilelementet lyd på minoritetsspråklige elevers leseprestasjoner?"

For å kunne måle effekt har det i denne undersøkelsen blitt brukt en kvantitativ tilnærmingsmetode med to ulike kvasi-eksperimentelle design. Intervensjonen med læringsstilelementet lyd foregikk over en uke, hvor intervensjonen i seg selv besto i å gi tilpasning med stillhet og musikk for elever med behov for dette. Tilpasningen ble gitt med utgangspunkt i tidligere læringsstilkartlegging.

Utvalget i undersøkelsen bestod av elever på 6. klassetrinn på én skole øst i Oslo. Elevene ble valgt ut etter skjønnsmessige kriterier. I alt utgjorde det 23 minoritetsspråklige elever fordelt på tre klasser. I det ene designet ble det brukt eksperiment- og kontrollgruppe, hvor eksperimentgruppen besto av 11 elever og 12 i kontrollgruppen. Kun 4 elever i eksperimentgruppen hadde behov for tilpasning med stillhet eller musikk.

Det ble brukt én lesetest i designet med eksperiment- og kontrollgruppe. Denne testen ble tatt på alle elevene før og etter intervensjonen, og skulle måle leseprestasjoner generelt. I det andre designet ble det utarbeidet to lærerprøver i ulike temaer, hvor hensikten med disse var å måle leseprestasjoner i nytt og vanskelig stoff. Den ene lærerprøven ble tatt før og etter introduksjon av nytt og vanskelig tema i norskundervisningen uten tilpasning med læringsstilelementet lyd. Den andre lærerprøven ble gjennomført på samme måte, men i uken med tilpasning med læringsstilelementet lyd.

Resultatene i denne undersøkelsen har ikke kunnet dokumentere en bedring i generelle leseprestasjoner for eksperimentgruppen. Ei heller for leseprestasjoner i nytt og vanskelig stoff for hele utvalget. Ved validitetsvurdering av undersøkelsen i sin helhet har flere forhold påvirket måleresultatene, noe som gjør det vanskelig å gi et entydig svar på om en tilnærming til tilpasset opplæring med læringsstilelementet lyd har en effekt på minoritetsspråklige elevers leseprestasjoner.