Opplevelse av meldeplikt og barnevern hos pedagoger i skolen : tverrfaglig samarbeid : "the missing link" mellom skole og barneverntjeneste?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Egne erfaringer fra barneverntjeneste og skole har gjort meg interessert i hvordan pedagoger i skolen opplever meldeplikten og barnevernet: - Opplever pedagoger i skolen vanskeligheter i forbindelse med utøvelsen av meldeplikten? – Og hvis så er tilfelle, hva kan dette henge sammen med? - Kan det for eksempel være en sammenheng mellom pedagogenes opplevelse av barnevernet og deres opplevelse av meldeplikten? Videre har et sentralt spørsmål i forbindelse med dette vært relatert til graden av, og opplevelsen av, tverrfaglig samarbeid. Tidlig intervenering er et viktig prinsipp i Lov om Barneverntjenester (1992), og en ivaretakelse av dette prinsippet forutsetter et samarbeid med andre instanser, som for eksempel skolen: Barnevern-tjenesten skal i henhold til § 3-2, 1. ledd i Barnevernloven (1992) samarbeide med andre instanser dersom dette kan bidra til å løse oppgaver den er pålagt etter loven. Jeg har også undret meg over hvordan pedagoger i skolen opplever ivaretakelsen av meldeplikten overfor etniske minoritetselever. – Bruker de et annet vurderings-grunnlag i denne gruppen? Formål og problemstillinger: På bakgrunn av det ovenstående har formålet med denne oppgaven vært å undersøke hvordan pedagoger i skolen opplever meldeplikten og barnevernet, samt hvorvidt de opplever å gjøre bruk av et annet vurderingsgrunnlag ved bekymringer for minoritetselever. Problemstillingen lyder dermed: Hvordan opplever pedagoger i skolen meldeplikten og barnevernet? Delproblemstillingene i oppgaven har videre vært: • Hvilke faktorer har betydning for pedagogenes opplevelse av meldeplikt og barnevern? • Hva forstår pedagogene med tverrfaglig samarbeid, og hvordan opplever de dette i praksis? • Hvordan er vurderingsgrunnlaget ved bekymring i gruppen etniske minoritetselever? Møter pedagogene andre utfordringer i denne gruppen? Metode: På bakgrunn av undersøkelsens problemstillinger, der pedagogenes subjektive opplevelse sto i fokus, valgte jeg å benytte en kvalitativ tilnærming i form av et semistrukturert intervju som metode. Denne intervjuformen gjorde det mulig å innhente et variert og omfattende datamateriale. Jeg foretok et strategisk utvalg bestående av seks pedagoger (to sosiallærere og fire lærere) fordelt på to skoler. Jeg benyttet intervjuguide ved gjennomføring av intervjuene. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd for deretter å bli transkribert. I analysen av datamaterialet anvendte jeg ad hoc meningsgenerering (Kvale 1997). Dette innebærer at jeg har gjort bruk av ulike tilnærmingsmåter og teknikker for meningsgenerering i analysen. Grounded Theory er én tilnærming jeg har brukt, fordi den ved å ta utgangspunkt i det empiriske datamaterialet, utvikler begreper og teorier ut fra informantenes egne oppfatninger og perspektiver (Dalen 2004). Dette samsvarer også med den fenomenologiske tilnærmingen i oppgaven som vektlegger informantenes subjektive opplevelse (jfr. Husserls begrep ”livsverden”) av forskningsspørsmålene. En hermeneutisk tilnærming har også vært et nyttig perspektiv i bearbeidingen av datamaterialet; fokus på et dypere meningsinnhold enn det som umiddelbart oppfattes, samspillet mellom helhet og del, meg selv og teksten, min egen forforståelse, og teoretiske perspektiver har vært sentrale fortolknings-rammer. Konteksten har således vært en viktig innfallsvinkel for tolkningen. Resultater: Undersøkelsen viser at opplevelsen av meldeplikt og barnevern kan være relatert til ulike forhold. Det som imidlertid synes å være en sentral faktor er graden av et etablert tverrfaglig samarbeid. Trygghet på en selv og egen kompetanse, opplevelse av støtte fra ledelsen og trygghet på og kjennskap til barneverntjenesten, er også faktorer som har betydning for opplevelsen av forskningsspørsmålene. Når det gjelder bekymringer for etniske minoritetselever er pedagogene av den oppfatning at det er flere hensyn å ta ved bekymringer, og at det ofte er vanskelig å skille mellom årsaksfaktorer til vanskeligheter. Resultatene viste at tverrfaglig samarbeid på et generelt plan mellom skole og barneverntjeneste er lite etablert. En kan derfor undre seg over om tverrfaglig samarbeid er ”the missing link” mellom skole og barnevern.