Abstract
Bakgrunn og formål:
Bakgrunnen for valg av tema var nysgjerrighet over hvilke ulike forhold ved
fosterhjemsordningen som kunne få betydning for barn med tilknytningsforstyrrelsers
utviklingsmuligheter. Formålet med oppgaven er å øke forståelse og kunnskap om
fosterforeldres opplevelser av kompleksiteten ved en fosterhjemsordning og hvilken
betydning den har for barnets tilknytning og utviklingsmuligheter. For at fosterforeldre skal
kunne være en utviklingsstøtte for barn med tilknytningsforstyrrelse synes det å være bred
enighet om betydningen av veiledning til fosterforeldrene. Jeg ønsket derfor å undersøke
fosterforeldres opplevelser og erfaringer med deltakelse i en psykoedukativ
veiledningsgruppe.
Undersøkelsens problemstilling og forskningsspørsmål
Jeg har funnet to hovedområder for denne intervjustudien og har utformet to
hovedproblemstillinger i forhold til disse. Selv om det er en todelt oppgave henger de likevel
sammen med hverandre. Det første hovedområdet kan stå som et bakgrunnsmateriale for
oppgavens andre hovedområde.
1. Hvordan opplever fosterforeldre betydningen av ulike forhold i de komplekse
interaksjoner og transaksjoner ved fosterhjemsordningen sett i lys av tilknytningsteori?
Forskningsspørsmål knyttet til denne problemstillingen er:
· Hvordan beskriver de ulike forhold ved barnet som kan ha betydning for tilknytning?
· I hvilken grad opplever de at forhold ved samværsordningen har betydning for barnets
tilknytning?
· I hvilken grad opplever de at forhold ved tilbakeføringer har betydning for barnets
tilknytning?
· I hvilken grad kan forhold ved fosterforeldrene ha betydning for barnets tilknytning?
· I hvilken grad opplever de at forhold ved barnevernsarbeiderens saksbehandling har
betydning for barnets tilknytning?
2. Hvordan opplever fosterforeldre som har barn med utrygg tilknytning deltakelse i
psykoedukativ veiledningsgruppe og hvordan vurderer de utbyttet av denne?
Forskningsspørsmål knyttet til den andre problemstillingen er:
· I hvilken grad opplever fosterforeldrene at undervisningen i den psykoedukative
veiledningsgruppen fører til økt kunnskap og forståelse overfor det spesielle
fosterbarnet?
· I hvilken grad bidrar deltakelse i veiledningsgruppa til å øke omsorgsferdigheter som
er hensiktsmessige overfor barnet?
· Hvordan opplever fosterforeldrene deltakelse i flerfamiliegruppe?
· Hvordan opplever og vurderer fosterforeldrene betydningen av veileders rolle og
kompetanse?
· Hva tenker fosterforeldrene om framtidige veiledningstilbud?
Metode
På bakgrunn av undersøkelsens problemstillinger var det naturlig å bruke kvalitativt,
semistrukturet intervju som metode. Denne metoden gjorde det mulig å nærme seg
problemstillingen på en slik måte at informantenes egen opplevelser, erfaringer og
refleksjoner ble belyst. Det ble benyttet intervjuguide ved gjennomføring av intervjuene. Alle
intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert.
Det ble brukt en eklektisk tilnærming til analyse og bearbeiding av datamaterialet som blant
annet bestod av fenomenologisk tilnærming for å få tak i fosterforeldrenes opplevelser, eller
fenomenenes dybde. Samtidig ble hermeneutisk tilnærming anvendt for å la samspillet
mellom helhet og del bli klarere samt sette inn et teoretisk tilknytningsperspektiv som
gjenspeiles i hele oppgaven. Kompleksiteten og ulike forhold ved fosterhjemsordningen
gjenspeiles i analysen og drøfting av resultater presenteres sammen i ett kapittel.
Fosterforeldres opplevelse av veiledningstilbudet analyseres og drøftes i sammen i et annet
kapittel.
Resultater
Undersøkelsen viser at det er mange ulike forhold ved de komplekse interaksjoner og
transaksjoner ved fosterhjemsordningen som kan ha betydning for barnets uvikling av
tilknytning. Ulike forhold ved barnet og ved fosterforeldrene kan være medskapere av omsorg
og utvikling. Ulike forhold ved barnet kan være aggresjonsvansker, negativ indre
arbeidsmodell, nærhetssøken, sårbarhet, engstelse, udiskriminerende og kontrollerende atferd.
Forhold ved fosterforeldrene kan være grad av sensitivitet, hjelp til selvregulering,
tilstedeværelse, varme og imøtekommelse, bekymring, mestring og grensesetting. Andre
komponenter er forhold ved samvær og tilbakeføring. Opplevd grad av midlertidighet og
permanens er faktorer som spiller inn i forhold til barnets utviklingsstøtte. Barneverntjenesten
og den enkelte saksbehandlers kompetanse spiller inn ved grad av opplevelse av mestring og
støtte. Den psykoedukative veiledningsgruppen oppleves å gi kunnskap og forståelse, støtte
og mestring. Veileders kompetanse og rolle har avgjørende betydning for veiledningsutbyttet.