Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:17:07Z
dc.date.available2013-03-12T13:17:07Z
dc.date.issued2005en_US
dc.date.submitted2005-10-06en_US
dc.identifier.citationGran, Ane-Lene, Nilsen, Marte Stav, . Voksne døvblitte med cochleaimplantat. Hovedoppgave, University of Oslo, 2005en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31676
dc.description.abstractSammendrag 1. Tittel Voksne døvblitte med cochleaimplantat. Endringer i hverdagen og behov for rehabilitering etter cochleaimplantasjon. 2. Bakgrunn og formål Tidligere erfaringer fra det hørselsfaglige miljøet i Norge gav oss inntrykk av at mange voksne døvblitte som får et cochleaimplantat (CI) i liten grad mottar noen form for oppfølging utover de årlige kontrollene. Det kan se ut som om de rehabiliteringstilbudene som blir gitt i dag er tilfeldige, og at den enkelte bruker ofte selv må bruke mye tid og krefter på å finne fram i hjelpeapparatet. Denne erfaringen gjorde at vi ønsket å sette fokus på døvblitte personer som har fått CI i voksen alder, og finne ut om CI har medført noen endring i livssituasjon. Vi ønsket å få vite mer hvilke behov for rehabilitering de selv opplever å ha. 3. Problemstilling Hvordan har det å få et cochleaimplantat endret livssituasjon og mestringsstrategier hos voksne døvblitte? Hvilke tilbud om rehabilitering har de fått i tillegg til selve cochleaimplantatet, og hvilke behov for rehabilitering opplever de selv å ha? 4. Metode Kvalitativ metode med intervju som instrument ble valgt for å belyse problemstillingen. En slik metode regnes som godt egnet når man ønsker å få vite mer om informantenes egen opplevelse av sin hverdag. Til dette brukte vi en semistrukturert intervjuguide, fordi den både gir mulighet til å strukturere intervjusituasjonen, samtidig som den gir informantene mulighet til å komme med sine personlige refleksjoner rundt temaet. 5. Dataanalyse Intervjuene ble tatt opp på en mp3-spiller med diktafon. Umiddelbart etter et intervju ble de viktigste inntrykkene notert. Intervjuene ble transkribert fortløpende. Senere ble materialet bearbeidet, analysert og ordnet i kategorier. Vi har delt materialet i tre hovedkategorier: endring i hverdagen, mestring og rehabilitering. Til hver av disse ble det igjen laget underkategorier. Disse kategoriene er i hovedsak de samme som ble benyttet til å strukturere intervjuguiden. 6. Teori Mestringsteori er valgt som teoretisk referanseramme. Begrunnelsen for dette valget er todelt. For det første var det viktig å finne en ramme som det var hensiktsmessig å analysere resultatene innenfor. Lazarus og Folkmans modell for stress og mestring legger vekt på individets egen opplevelse av sin situasjon og samspillet med omgivelsene. I intervju som metode er det også individets egen opplevelse som er i fokus, og derfor er modellen egnet til å belyse våre funn. For det andre er mestring et begrep som står sentralt i den øvrige teorien vi legger til grunn, som for eksempel i lovverk, forskrifter og veiledere om hvordan rehabilitering bør være. 7. Konklusjon Den største endringen for informantene etter operasjonen var i forhold til kommunikasjon. Vansker med å snakke med andre og ikke forstå når de blir snakket til, ser ut til å ha vært den største hindringen i hverdagen deres. De fleste snakker om at de har funnet tilbake til seg selv etter at de har fått CI, og at de har fått et helt nytt liv. Samtidig som kommunikasjonen er blitt bedre, trekkes også de små hverdagslige lydopplevelsene som trekkes frem. Vi oppfatter det som om CI har vært en positiv opplevelse for informantene og deres nærmeste, og bidratt til økt livskvalitet og bedret psykisk helse. Et annet hovedinntrykk er at mange av informantene er blitt tryggere på seg selv og har fått en økt følelse av selvstendighet. De opplever at de løser problematiske situasjoner bedre enn de gjorde før de fikk CI. CI ser også ut til å ha hatt en positiv innvirkning på informantenes mestringsfølelse. Mange av informantene bruker problemfokuserte mestringsstrategier i større grad enn tidligere. Tidligere har mange oftere brukt emosjonelt fokuserte strategier. Mange av informantene opplever å ha behov for mer oppfølging enn de har fått. Særlig er det behov knyttet til psykososiale forhold som ikke blir dekket. Mange ønsker seg mer hjelp til å komme tilbake i arbeidslivet. Et annet behov som mange trekker fram er en person som kan være en koordinator og støttespiller gjennom hele rehabiliteringsprosessen. Videre bør personen være et bindeledd mellom alle instanser som brukeren har kontakt med, og som kan tilby eller hjelpe til å finne fram til ulike rehabiliteringstilbud, gi informasjon og være en fagperson som har tid til å lytte. Vi ser for oss at blant annet audiopedagoger er fagpersoner som kan utføre slike tjenester.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleVoksne døvblitte med cochleaimplantat : endringer i hverdagen og behov for rehabilitering etter cochleaimplantasjonen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-13en_US
dc.creator.authorGran, Ane-Leneen_US
dc.creator.authorNilsen, Marte Staven_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gran, Ane-Lene&rft.au=Nilsen, Marte Stav&rft.title=Voksne døvblitte med cochleaimplantat&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2005&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-11533en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo31142en_US
dc.contributor.supervisorEva-Signe Falkenberg (hovedveileder), Ona Bø Wie (biveileder).en_US
dc.identifier.bibsys060021055en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata