Abstract
Problemstilling:
Hvilken veiledning får personalet i barnehagene når det gjelder språkutvikling hos hørselshemmede barn, og hvordan opplever de å kunne nyttiggjøre seg av den?
Bakgrunn for valg av tema:
De siste årene har det blitt færre spesialbarnehager og de fleste hørselshemmede barn går i vanlige barnehager. Dette byr på nye og ukjente utfordringer for pedagogene med tanke på tilrettelegging for språkutvikling. Det stilles derfor krav til økt kunnskap hos pedagogene i barnehagene om hvordan hørselshemmede barn utvikler språk og bruker sine språklige erfaringer i samhandling. For å tilegne seg denne kunnskapen er barnehagene avhengige av veiledning fra kompetansesenter og/eller PPT. Kvaliteten på det pedagogiske tilbudet vil være avgjørende for utviklingen for hørselshemmede barn.
Metode og utvalg:
I denne oppgaven er det benyttet en kvalitativ tilnærming. For å samle inn materiale for å kunne besvare problemstillingen ble det benyttet kvalitativt intervju. Dette for å få tak i informantenes egne opplevelser og erfaringer.
Utvalget i denne oppgaven består av to pedagogiske ledere og en støttepedagog fra tre forskjellige barnehager i en by på Østlandet. Barnehagene har fått navnene Banktrollet, Furutoppen og Solflekken for å ivareta krav om personvern. Alle tre barnehagene er kommunale, de har ett eller flere hørselshemmede barn som bruker høreapparat og som er i alderen 1-3 år.
Funn og oppsummering:
Funnene i undersøkelsen min viser at veiledningen som blir gitt til de tre barnehagene er veldig ulik. Den er ulik når det gjelder hvordan den blir gitt, hvor mange timer som blir gitt, hva som vektlegges og hvordan personalet føler at de klarer å nyttiggjøre seg av den. Funnene viser at i de barnehagene hvor veiledningen er tilpasset personalets kunnskaper og ståsted, og den er organisert i samsvar med hvilken type veiledning som egner seg, opplever personalet veiledningen som nyttig i forhold til deres arbeid med språkutvikling.