Sammendrag
Bakgrunn, formål og problemstilling
Bakgrunn for å skrive en oppgave om barneheshet er en interesse som viste seg i løpet av det første året på logopedistudiet. Her opplevde jeg at fokuset på behandling av barneheshet er gjennom rådgivning til foreldre og barn, det vil si indirekte arbeid. Dette gjorde meg nysgjerrig på om dette er felles for logopeder i Norge, eller om de også arbeider direkte med hesheten. I tillegg ønsket jeg å lære mer om hese barn.
Formålet med oppgaven er å se nærmere på hvordan logopeder arbeider med hese barn, undersøke hvordan barna blir henvist til logoped, samt finne ut av om logopedene mener det er behov for informasjon om barneheshet til ansatte i barnehage og skole. Målet er å finne ut hvordan dette fungerer i praksis blant logopeder i Norge.
Problemstillingen for oppgaven er:
«Hvordan arbeider logopeder med hese barn?»
For å komme frem til problemstillingen og utarbeide gode spørsmål til undersøkelsen har jeg jobbet ut fra tre forskningsspørsmål:
1: Arbeider logopeder indirekte eller direkte med barneheshet?
2: Hvordan blir barna henvist til logoped?
3: Er det nok informasjon om barneheshet blant barnehage- og skoleansatte?
Metode
Det ble benyttet kvantitativ metode ved bruk av en elektronisk spørreundersøkelse. Denne nettundersøkelsen er konstruert og administrert ved bruk av Universitetet i Oslos tjeneste; nettskjema, og ble sendt ut til informantene på e-post. E-postadressene ble hentet inn ved henvendelse til regionslagene i Norsk Logopedlag. Utvalget i undersøkelsen består av logopeder som arbeider, eller har arbeidet, med barneheshet hos barn mellom 3 og 12 år i løpet av det siste året, og som er medlem av Norsk Logopedlag. Utvalget består av 39 logopeder, og deres svar på spørreundersøkelsen vil presenteres som undersøkelsens resultater, og drøftes.
Dataanalyse
Dataene som ble samlet inn i undersøkelsen er behandlet og analysert i dataprogrammet SPSS (Statistical Package for Social Sciences). Det er benyttet deskriptiv statistikk på grunn av problemstillingens karakter. Funnene er analysert ved hjelp av krysstabeller, Persons R og Spearman’s’ Rho, og noen få variabler er signifikante og har en korrelasjon. Resultatene presenteres i form av tekst, tabeller og grafisk fremstilling.
Resultater og konklusjoner
Resultatene viser at de fleste logopedene i undersøkelsen velger en kombinasjon av indirekte og direkte arbeid med barneheshet, og det er særlig tre aspekter som er viktige i forhold til dette valget. Det er «barnet er for ungt til å ta ansvar selv», «familiekultur – hele familien trenger rådgivning og/eller tiltak» og «årsak til hesheten er avgjørende for hvilken tilnærming jeg velger». Logopedene har i gjennomsnitt arbeidet med 2,67 hese barn i løpet av det siste året, og gjennomsnittlig antall barn er høyere hos de som arbeider privat enn de som arbeider offentlig. Resultatene viser også at det er høyere gjennomsnitt av antall barn blant logopedene som arbeider i en bykommune, kontra de som arbeider i en landkommune. Logopedene arbeider i gjennomsnitt 3,03 timer med hvert hese barn i løpet av en måned. De fleste logopedene mener logopedisk arbeid med barneheshet er nyttig. Ellers er de opptatt av samarbeid med familien og at årsak har mye å si for arbeidet.
Når det gjelder henvisning til logoped, viser resultatene at det oftest er øre-nese-halslege som henviser barna. De fleste logopedene henviser alltid til øre-nese-halslege dersom dette ikke har vært gjort, mens de «ofte» eller «sjelden» sender ny henvisning dersom tiltak ikke fører frem.
De fleste logopedene mener det i stor grad er behov for informasjon om barneheshet til ansatte i barnehage og skole, mens de i noen grad tror flere barn hadde blitt henvist til logoped dersom ansatte i skole og barnehage hadde fått denne informasjonen. De fleste logopedene har i noen grad vært ute og gitt informasjon.
Resultatene fra undersøkelsen viser også at det er mange logopeder som ikke arbeider med barneheshet. 33,8 prosent av de som ikke arbeider med hese barn, opplyser at grunnen til dette er at de ikke har fått noen barn henvist.