Aktør i eget liv : En teoretisk oppgave om hva selvbestemmelse innebærer for mennesker med lett utviklingshemning

Abstract

Selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemning er et aktuelt tema, som har kommet mer og mer i fokus de siste to tiårene. Forskning har vist at økt grad av selvbestemmelse fører til fordeler på flere områder, bl.a. når det gjelder livskvalitet, arbeidsmuligheter, selvstendighet, med mer (Lachapelle m.fl. 2005, Wehmeyer 2008, Martin m.fl.2007). Lav grad av selvbestemmelse derimot, ses i sammenheng med psykiske vansker, lært hjelpeløshet og atferdsvansker (Clark m.fl. 2004). Det må derfor sies å være et mål for mennesker med utviklingshemning å oppnå størst mulig grad av selvbestemmelse. Skolen kan her spille en sentral rolle i opplæringen.

Hva man legger i begrepet ”selvbestemmelse” kan imidlertid variere, og uklarhet i begrepets betydning kan ha bidratt til at opplæring i selvbestemmelse ikke alltid blir implementert i klasserommet (Weymeyer & Mithaug 2006). Derfor har jeg i denne oppgaven formulert følgende problemstillinger: 1. Hvordan kan man, ut fra en filosofisk og psykologisk tilnærming, forstå begrepet ”selvbestemmelse” i forhold til mennesker med lett utviklingshemning? 2. Hvilken sammenheng finnes det mellom den pedagogiske operasjonaliseringen av begrepet ”selvbestemmelse” (iflg. Wehmeyer 2007) og den filosofiske og psykologiske forståelsen av selvbestemmelse, slik denne utforskes i problemstilling nr.1?

Den vitenskapsteoretiske bakgrunnen for denne oppgaven er basert på hermeneutikken, som handler om meningsdanning gjennom tolkningsprosesser (Krogh m.fl. 2003). Jeg har brukt en kvalitativ forskningsmetode med relevant faglitteratur som informasjonskilder. Oppgaven er dermed å betrakte som en teoretisk analyse av begrepet ”selvbestemmelse”. For å komme til en dypere forståelse av ”selvbestemmelse” har jeg belyst fenomenet fra en filosofisk og psykologisk innfallsvinkel. Innenfor den filosofiske tilnærmingen står Berlins (1961) forståelse av frihetsbegrepet sentralt, mens i den psykologiske tilnærmingen har jeg basert meg på Deci og Ryans (2002) selvbestemmelsesteori. Videre har jeg sett på selvbestemmelse i et pedagogisk lys, med utgangspunkt i Wehmeyers (2007) sentrale selvbestemmelseskomponenter. Her har jeg forsøkt å se en sammenheng mellom disse operasjonaliserte komponentene, og den filosofiske og psykologiske forståelsen av selvbestemmelse som jeg har lagt til grunn i oppgaven. Underveis har jeg drøftet forskjellige problemstillinger rundt disse tilnærminger, i forhold til hvilke utfordringer en lett utviklingshemning kan medføre. Noen av problemstillingene som blir diskutert, er hvordan indre begrensninger, i form av den kognitive svikten som kjennetegner utviklingshemning, kan påvirke mulighetene for selvbestemmelse. Også ytre begrensninger som mennesker med utviklingshemning ofte møter i samfunnet, blir drøftet i lys av selvbestemmelse. Videre tar jeg opp noen av utfordringene som er spesifikke for den pedagogiske konteksten i skolen. Her ser jeg blant annet på selvbestemmelse i forhold til det asymmetriske lærer-elevforholdet, og på hvordan opplæring i selvbestemmelse kan være et viktig steg på vei mot empowerment.

Formålet med oppgaven har ikke vært å komme fram til en standarddefinisjon av hva selvbestemmelse er for mennesker med lett utviklingshemning. Derimot har jeg prøvd å problematisere fenomenet ved å belyse forskjellige utfordringer som er relatert til dette. En sentral konklusjon er at selvbestemmelse er et relasjonelt begrep, og at trygge nære relasjoner er avgjørende for hvor selvbestemmende mennesker med utviklingshemning kan bli. Videre har jeg argumentert for at miljøer som legger til rette for at grunnleggende psykologiske behov blir møtt, bidrar til økt selvbestemmelse. Gjennom opplæring i de operasjonaliserte selvbestemmelsesferdighetene kan skolen også bidra til at elever med utviklingshemning får større grad av selvbestemmelse.

Self-determination for people with intellectual disabilities has been receiving more and more research attention over the past two decades. Research has shown that high degrees of self-determination lead to benefits in multiple areas, amongst others quality of life, employment possibilities, independence, etc. (Lachapelle et.al. 2005, Wehmeyer 2008, Martin et.al. 2007). Low degrees of self-determination on the other hand are related to mental disorders, learned helplessness and problem behavior (Clark et.al. 2004). It is therefore important to include self-determination as a learning goal for people with intellectual disabilities. Schools may play a central role in this education.

The concept of “self-determination” may have an unclear content to many. This can contribute to uncertainty about how to implement self-determination in the classroom (Wehmeyer & Mithaug 2006). Therefore, I have formulated the following research questions in this master’s thesis: 1) How can one, from a philosophical and psychological approach, understand the concept of “self-determination” related to people with mild intellectual disabilities? 2) How do the component elements of self-determined behavior (as described by Wehmeyer 2007) relate to the philosophical and psychological understanding of self-determination, as explored in question nr.1)?

This master’s thesis uses a qualitative research method, based on a hermeneutic understanding of science. Understanding through interpretation forms the foundation of this approach (Krogh et.al. 2003). The thesis results in a theoretical analysis of the concept of “self-determination”.

To get to greater depths in the understanding of the self-determination concept, I have approached the concept from different angles. I started out with a philosophical approach based on Berlin’s (1961) understanding of the concept of “freedom”. I than continued with a psychological approach, based on Deci and Ryan’s (2002) self-determination theory. Finally, I explored the concept of self-determination from a pedagogical point of view. Here, Wehmeyer’s (2007) component elements of self-determined behavior formed the starting point for exploring connections between the pedagogical, philosophical and psychological understanding of self-determination. Several challenges related to teaching self-determination skills to pupils with mild intellectual disabilities were discussed. Some of the topics discussed are the asymmetrical teacher-pupil relationship, how self-determination and pupil participation relate to each other, and how learning self-determination skills is an important prerequisite for empowerment.

The aim of this master’s thesis has not been to develop a standard definition of what self-determination means for people with mild intellectual disabilities. Rather, I have tried to throw light on the complexity of the concept by exploring it from different angles. A central conclusion of the thesis is that trusting close relationships play a decisive role in how self-determined people with mild intellectual disabilities can become. I have also postulated that environments supportive of the basic psychological needs of competence, autonomy and relatedness, enhance the degree of self-determination that people with mild intellectual disabilities can achieve. Classroom education of the component elements of self-determination can also contribute to higher levels of self-determination.