For målet er nok glede, helt enkelt : en studie av hvordan relasjoner mellom barn med autisme og deres pedagoger påvirkes av arbeid med TEACCH-metodikken

Abstract

ABSTRACT Tittel “For målet er nok glede, helt enkelt”

Undertittel En studie av hvordan relasjoner mellom barn med autisme og deres pedagoger påvirkes av arbeid med TEACCH-metodikken

Bakgrunn og formål Bakgrunn for oppgaven er refleksjoner som oppsto ved eget arbeid med metodikken. Hensikten med dette prosjektet er å belyse et område ved arbeidet med TEACCH-metodikken som tidligere ikke har blitt belyst, men som kan berøre mange spesialpedagoger, da metodikken har vid utbredelse.

Problemstilling og forskningsspørsmål Oppgavens problemstilling er som følgende: ”Hvilke muligheter for samhandling og kommunikasjon gir innlæring av TEACCH-metodikken, og hvordan påvirker metodikken relasjonen mellom barn med autisme og deres pedagoger?” Problemstillingen utdypes nærmere ved følgende forskningsspørsmål: - Hvordan påvirker innlæring av TEACCH-metodikken relasjonen mellom barn og pedagog? - Hvordan påvirker metodikken barnets evne til kommunikasjon? - Hvordan påvirker metodikken samhandlingen mellom barn og pedagog? - Hvordan påvirkes relasjonen i det øyeblikk metodikken er innlært og pedagogen trekker seg tilbake? - Hvordan står pedagogenes intensjoner for innlæring i forhold til Division TEACCHs intensjoner? - Hvordan er forholdet mellom selvstendiggjøring og sosial utvikling? - Hvilke negative aspekter ser pedagogene ved arbeidet med TEACCH-metodikken?

Metode Det ble valgt et kvalitativt design på oppgaven, med intervju og observasjon som metode.

Dataanalyse Dataene ble analysert i NUD*IST.

Resultater Innlæring av TEACCH-metodikken fører først og fremst til at barn og pedagog får forbedret sin relasjon. Barnet profitterer på TEACCH-metodikkens fokusering på struktur, og får oversikt og ro til å kunne samhandle med pedagogen. Kravet om intersubjektivitet (å danne en felles forståelsesramme i samspillet) og ”Theory of Mind” (å forstå at andre mennesker har et indre liv med andre tanker og følelser enn en selv har) blir mindre, fordi samhandlingen over tid blir kjent for barnet. Kommunikasjonen og samhandlingen blir forutsigbar, og kanskje er det slik at barnet dermed unngår det til tider uoppnåelige kravet om intersubjektivitet. Det er ikke dermed fastslått at kommunikasjonsferdighetene nødvendigvis blir bedre av at samhandlingen er rutinepreget, men at barnas bidrag i samhandlingen har blitt en del av handlingskjeden i arbeid med for eksempel barnets dagtavle. I løpet av innlæringsperioden går barnet inn i en relasjon med sin pedagog, som er den type relasjon Division TEACCH i utgangspunktet ønsker å skjerme barnet fra. Når innlæringen avsluttes skal barnet kunne arbeide selvstendig, og samspillet skal trekkes tilbake. Dette påvirker relasjonen mellom barn og pedagog på en negativ måte, da barnet ikke alltid ønsker å avslutte samhandlingen.