Abstract
Bakgrunn
Skolen er en arena som anses som viktig og verdifull i samfunnet. Fra elevene begynner på skolen er lesing en sentral aktivitet, og vil ha en stor betydning for videre tilegnelse av nye kunnskaper og ferdigheter gjennom hele skoleløpet. Et sterkt fokus på læring, mestring og akademiske prestasjoner i skolen gir elevene mange muligheter for vurdering og sammenligning av evner og prestasjoner. Både faglige og sosiale sammenligninger vil ha en betydning for elevenes selvoppfatning. Erfaringene elevene hele tiden gjør, ved blant annet ulike sammenligninger, bekrefter en høy eller av selvoppfatning, og har innvirkning for videre læring, prestasjoner og utvikling av selvoppfatning.
Formålet med studien er å undersøke sammenhengen mellom akademisk selvoppfatning og akademiske prestasjoner. Problemstillingen er: I hvilken grad kan leseferdighet og nonverbal intelligens predikere selvoppfatning et år senere for elever på 8.trinn? Ut fra problemstillingen er det formulert et forskningsspørsmål om kjønnsforskjeller i utvalget.
Metode
Undersøkelsen er utført med kvantitativ metode og et ikke-eksperimentelt design. Datamaterialet og utvalget er tilknyttet forskningsprosjektet Kunnskapsgenerering i det spesialpedagogiske praksisfeltet (KiSP) ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Utvalget består av 110 elever på 8.trinn fra to skoler i Oslo. Data er samlet inn med kartleggingsinstrumentene Raven Standard Progressive Matrices, Nasjonale prøver i lesing, Setningsleseprøven og Ordkjedetesten på begynnelsen av 8.trinn (høst 2009), og med Myself-As-Learner Scale på slutten av 8.trinn.
For å belyse problemstillingen og forskningsspørsmålet er det benyttet deskriptiv statistikk og videre analytisk statistikk i form av korrelasjonsanalyser, krysstabeller og regresjonsanalyser. Analysene er foretatt i det statistiske analyseprogrammet SPSS.
Resultater og konklusjoner
Undersøkelsen viser at intelligens (Raven) og leseprestasjoner målt ved Nasjonale prøver i lesing generelt har større betydning for elevenes selvoppfatning (Myself-As-Learner Scale) enn lesetestene S-40 og Ordkjedetesten. Unntaket er korrelasjonsanalysene basert på gutter som viser noe overraskende høyere korrelasjoner mellom akademisk selvoppfatning og lesetestene S-40 og Ordkjedetesten. Det er også funnet en sterk sammenheng mellom Raven og Nasjonale prøver i lesing, noe som forklares med at Nasjonale prøver i lesing er en lesetest som måler evner utover elementære leseferdigheter som avkoding og leseforståelse. Forskning viser sterk støtte for at intelligens påvirker akademiske prestasjoner. I undersøkelsen støttes dette ved sterke sammenhenger i korrelasjonsanalysen og at Raven forklarer de største variansene i selvoppfatningen funnet ved regresjonsanalysen.
Det er funnet sammenhenger mellom negativ akademisk selvoppfatning og svake leseprestasjoner, og mellom positiv selvoppfatning og leseprestasjoner i tidligere forskning. I krysstabellene viser et stort antall elever samsvar mellom selvoppfatning og prestasjoner på variablene Raven og Nasjonale prøver i lesing. Gutter og jenter viser generelt likt mønster, men jenter er samlet noe mer i midten av de to tabellene, og viser også et noe større antall elever med høyere selvoppfatning enn prestasjoner i tabellen med Raven enn gutter gjør.
Forskning viser at jenter ofte viser høyere verbal selvoppfatning enn gutter, mens gutter viser høyere selvoppfatning innen matematikk. I tillegg viser flere undersøkelser at jenter også viser høyere akademiske prestasjoner innen det verbale området. Undersøkelsens funn gjennom regresjonsanalyse støtter at lesetesten Nasjonale prøver i lesing har større betydning for jenters akademiske selvoppfatning enn for gutter. Korrelasjonsanalysene viser også at MALS korrelerer noe sterkere med Nasjonale prøver i lesing for jenter enn for gutter. Det er imidlertid ikke funnet kjønnsforskjeller i prestasjoner mellom jenter og gutter ved en Independent-Samples T-Test for verken akademisk selvoppfatning (MALS) eller Nasjonale prøver i lesing. Det er derimot funnet en forskjell i prestasjoner på lesetestene S-40 og Ordkjedetesen i favør jenter. S-40 og Ordkjedetesten viser svake og ikke-signifikante sammenhenger med jenters akademiske selvoppfatning, men sterke sammenhenger med gutters akademiske selvoppfatning. Hurtig og sikker avkoding er av betydning for testens resultat, noe resultatet indikerer at jenter er bedre til.