Sammendrag
Problemstilling: ”Hvordan kan kartleggingsbatteriet PALPA belyse språkvansker hos en person med afasi?”
Forskningsspørsmål: I hvilken grad gir PALPA en annen informasjon enn Norsk Grunntest for Afasi?
Bakgrunn og formål: Gjennom studiet og afasipraksis fikk vi kjennskap og erfaring med å bruke en del instrumenter som kartlegger språkvansker hos afasirammede. Norsk Grunntest for Afasi (NGA) og PALPA var blant disse kartleggingsmaterialene som vekket vår nysgjerrighet. NGA er en test som har blitt mye brukt i Norge, og som vi fikk forståelsen av var enerådende, mens PALPA er det nyeste norskspråklige testmaterialet for afasirammede, som samtlige logopeder i Norge har ventet på. Med dette som utgangspunkt ble formålet med masteroppgaven å få et større innblikk i NGA, en test som har vært i bruk i Norge siden 1979, og som fortsatt brukes mye, og en nyere test som PALPA, som det satses mye på i forhold til kursing av logopeder. Dette har vi gjort ved å se nærmere på hvordan disse testene kartlegger auditive og fonologiske språkvansker hos afasirammede.
Metode: I begynnelsen av prosjektet hadde vi fire informanter, men siden en trakk seg og to ikke viste seg å kunne svare på vår problemstilling, er denne oppgaven basert på kun en informant. Vi har valgt en kvalitativ tilnærmingsmetode med utgangspunkt i et kasus. Forskningsprosessen er en kombinasjon mellom deduksjon og induksjon, det vil si abduksjon. Det betyr at vi både har tatt utgangspunkt i dataene/resultatene fra testingen, samtidig som vi har tatt hensyn til at testmaterialet vi benyttet er bygd opp på et teoretisk grunnlag. Oppmerksomheten vil derfor både være rettet mot hva slags type feil, og antall feil informanten gjør. På den måten skal testresultatene si noe om testmaterialets egenskaper i forhold til å avdekke språkvansker, samtidig som det skal gi en nærmere oversikt over informantens styrker og svakheter ut ifra resultatene på de ulike deltestene.
Resultater og konklusjoner: Både resultater fra PALPA og NGA viser at man kan antyde noe grad av forståelsesvansker hos informanten. Samtidig indikerer begge testene at informanten har vansker med å huske lange setninger, det vil si vansker med korttidsminnet. Begge testene viser også at informanten har noen ordletingsvansker. PALPA- resultatene gir på en annen side et mer nyansert bilde av vanskene enn NGA, som for eksempel at det kan antydes at informanten har større vansker med lavfrekvente ord, og at det hentes støtte både leksikalsk, semantisk og syntaktisk når det gjelder flere av oppgavene. PALPA- resultatene viser også at informanten har auditive diskrimineringsvansker, noe som ikke belyses ved testing i NGA. NGA gir på en annen side god bakgrunnsinformasjon for å kunne teste videre med PALPA. Med dette kan vi konkludere at begge testene supplerer hverandre. Samtidig kan vi også si at PALPA har gitt oss et klart og tydelig bilde av vår informants språkvansker. Ved at kartleggingsbatteriet baserer seg på en visuell modell som forklarer hvordan man antar at språket er organisert i hjernen, får man en bredere og mer detaljert beskrivelse av vanskene og styrkene hos den afasirammede. Etter vår mening er dette med på å kunne gi bedre grunnlag for å finne frem til de riktige tiltakene for den enkelte afasirammede.
Samtidig ønsker vi å presisere at vi er kommet opp med et funn, da det hevdes at afasirammede som gjør det bra på en bestemt deltest i PALPA, mest sannsynlig har underliggende moduler inntakt. Selv om vår informant gjorde det bra på denne testen, valgte vi allikevel å teste de underliggende modulene. Vi fikk oss derfor en overraskelse da det viste seg at informanten hadde forholdsvis store svekkelser. Vi vil derfor presisere at det kan lønne seg å undersøke de underliggende modulene, selv om en deltest viser seg å gå bra. Dette fordi det i vårt tilfelle viste seg at andre språkferdigheter kan dekke over vansker tidligere i prosesseringen.