Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:15:57Z
dc.date.available2013-03-12T13:15:57Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-05-19en_US
dc.identifier.citationRogneflåten, Kjersti. Samspill mellom barn med multifunksjonshemning. Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31387
dc.description.abstractBakgrunn og problemstilling Barn-barn samspill har en egenverdi som den voksne ikke kan erstatte (Röthle, 2005), og kan bidra til å styrke barns utviklingsmuligheter og livskvalitet. En liten andel barn med multifunksjonshemning befinner seg i dag i spesialbarnehager, og en kan anta at disse barna i like stor grad som andre har behov for samspill med jevnaldrende. Barna er fullt og helt avhengig av voksenhjelp, og hva den voksne tenker og gjør har derfor stor betydning for barnas samspill seg imellom. Personale i spesialbarnehager besitter mye kompetanse på dette området, og med dem som informanter ønsket jeg å få tak i denne kunnskapen. På bakgrunn av dette lyder problemstillingen: ”Hvordan opplever personalet sin rolle i forhold til å fremme samspill mellom barn med multifunksjonshemning?” Problemstillingen konkretiseres ytterligere ved forskningsspørsmålene: -”Hva kan kjennetegne samspill mellom barn med multifunksjonshemning?” -”Hvilke refleksjoner har personalet rundt samspill mellom barn med multifunksjonshemning?” -”Hvilke refleksjoner har personalet rundt det å fremme samspill mellom barn med multifunksjonshemning?” Metode Prosjektet har en kvalitativ fenomenologisk tilnærming med gruppeintervju som metode. I forkant foretok jeg videoobservasjon av samspill mellom barn med multifunksjonshemning og den voksnes rolle i forhold til å fremme dette samspillet. Korte videoklipp ble benyttet som introduksjon til ulike temaer som ble tatt opp i gruppeintervjuene. Analysen er inspirert av Grounded Theory, der nye mønstre og kategorier i datamateriale utpekte seg som sentrale og la rammene for presentasjonen av mine funn. Resultater Funnene i datamaterialet delte seg inn i to: 1) Kjennetegn på samspill mellom barn med multifunksjonshemning. 2) Personalets opplevelse av voksenrollen i forhold til å fremme dette samspillet. 1) Samspill med jevnaldrende ser ut til å ha en egen drivkraft som viser seg gjennom en indre motivasjon og utspiller seg mer friere og lystbetont enn ved voksen-barn samspill. Opplevelsen er det som karakteriserer samspillet og utfordringene viser seg gjennom barnas vansker med å tilpasse seg hverandre i tempo og timing, og resulterer ofte i at samspillet foregår i korte sekvenser. Manglende fleksibilitet og varierende dagsform spiller inn på om barna klarer å få til et samspill og om de klarer å opprettholde det over tid. 2) Voksenrollen er kompleks og viser seg gjennom fire sider som opptrer både hver for seg og samtidig. Den Trygge legger vekt på å kjenne barna godt, se og forstå hvem de er og gjøre de trygge nok til å søke utover. Den Tilretteleggende tar for seg den fysiske tilretteleggingen samt bruke seg selv som støtte, og vurdere hvilke barn som matcher hverandre best. Den Støttende har en sentral rolle i selve samspillet, og må være sensitiv, ta i bruk hele seg, observere og vekselvis være aktiv og passiv deltakende, og hele tiden tolke og få til timingen. Den Videreutviklende tar for seg utfordringene som oppstår ved å utvide samspillet, der den voksne vektlegger det som fanger interessen over tid, gir det variasjon og introduserer nye elementer og overfører kunnskapen videre til kolleger. I tillegg til voksenrollens fire sider opplever personalet at en travel barnehagehverdag med press fra ulike kanter og hva som bør prioriteres, kan resultere i dårlig samvittighet. Samspill mellom barn med multifunksjonshemning har en viktig funksjon ved dets egenverdi, utvikling av selvet og til å øke livskvaliteten. Vansker med å matche hverandre og at samspillet ofte opptrer i korte sekvenser, gir både barna og den voksne som medvirker utfordringer. De voksnes dilemmaer viser seg gjennom den dobbeltrollen de får ved barnas avhengighet til dem samtidig som barna har behov for å være uavhengige, og gir den voksne utfordringer som krever en stor grad av sensitivitet. Å finne balansen mellom presset utenifra samtidig som en ivaretar barnas behov er viktig og vanskelig, da det er mange ting en må ta i betraktning. Dette er et evig dilemma for personalet, og uansett hva de velger å prioritere så går det på bekostning av andre ting. Fokus på hva som er best for hvert enkelt barn blir det sentrale.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleSamspill mellom barn med multifunksjonshemning : en kvalitativ studie med fokus på den voksnes rolleen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-11-10en_US
dc.creator.authorRogneflåten, Kjerstien_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rogneflåten, Kjersti&rft.title=Samspill mellom barn med multifunksjonshemning&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-29611en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo123836en_US
dc.contributor.supervisorKristin Vonheimen_US
dc.identifier.bibsys114788316en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31387/2/KjerstixRogneflxtenxMasteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata