Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:13:56Z
dc.date.available2013-03-12T13:13:56Z
dc.date.issued2010en_US
dc.date.submitted2010-11-07en_US
dc.identifier.citationCaspari, Charlotte. Auditive prosesseringsvansker. Masteroppgave, University of Oslo, 2010en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31361
dc.description.abstractProblemstilling: Hvordan kan ulike teoretiske perspektiver påvirke utredning og eventuell diagnostisering av auditive prosesseringsvansker hos barn? Forskningsspørsmål: Hvordan har en systematisk, helhetlig og tverrfaglig tilnærming til utredning av APD betydning for barn i forhold til lytting, språk og læring, vurdert ut fra et audiopedagogisk perspektiv? Problemområde og bakgrunn: Auditive prosesseringsvansker (APD) betegnes som en hørsels- og kommunikasjonsvanske som påvirker måten hjernen bearbeider og forstår lyd på (Bellis, 2002). APD temaet har dukket opp flere ganger gjennom mitt studieforløp i spesialpedagogikk med fordypning i audiopedagogikk ved Universitetet i Oslo. Temaet er ofte preget av uenigheter, forvirring, usikkerhet og ikke minst, frustrasjon for både fagfolk, mennesker med APD og deres familier (Rosen, 2005, Foli, 2007). Hva er årsaken til dette? Det er flere variabler som påvirker situasjonen. Hensikten med studien er å belyse og drøfte disse. Chermak og Musiek (2007), viser til et skille mellom forskningsarbeid i ulike fagfelt og klinisk praksis, selv etter flere tiårs forskning og satsing på APD. Spesialister fra ulike fagfelt er involverte i utredning, diagnose og oppfølging av barn med APD, eksempelvis, leger, audiopedagoger, logopeder og pedagogiske/nevropsykologer. Diskusjonen deler seg ofte i forhold til forståelse av hørsel/lytting og språk og de opererer ofte med ulike teoretiske rammer, ulike begrepsapparater og terminologibruk. Rollene overlapper til dels, men det har vært uklart hvem som har det diagnostiske ansvaret og hvordan de ulike fagspesialister kan finne et felles grunnlag (Richard, 2007). Grunnet APDs heterogene symptombilde og likhet med mange andre vansker, foreslår mange sentrale aktører innen APD forskning en helhetlig, systematisk og tverrfaglig tilnærming til utredning og eventuell diagnostisering eller differensialdiagnose (British Society of Audiology [BSA], 2007, American Speech, Language and Hearing Association [ASHA], 2005, Chermak & Musiek, 2007, Cowan, Rosen & Moore, 2009). Nye forskningsprosjekter og etablering av tverrfaglige APD team, både i Norge og internasjonalt, utfordrer imidlertid forståelse av APD. Ulike paradigmer og tilnærminger til utredning og diagnostisering kan fremme ny kunnskap. Denne utviklingen kan få positive følger i forhold til utredning og diagnostisering samt tiltak og spesialpedagogisk praksis for både barn og voksne med APD (Cowan et al., 2009). Audiopedagogikk er et yrke innen det audiologiske fagfeltet som fokuserer på medisinske, tekniske og pedagogiske variabler i hørselshemmedes utredning, diagnostisering og re/habilitering. Forebygging og re/habilitering av hørselsrelaterte (lære)vansker ansees som et sentralt formål i forhold til audiopedagogisk arbeid (Falkenberg, 2007). Dette inkluderer APD. Metode og vitenskapsteoretiske forståelsesramme: Min besvarelse på den overnevnte problemstillingen baseres på en kvalitativ litteraturstudie. Den metodiske tilnærmingen er teoretisk, med utgangspunkt i dokumentanalyse av britisk og amerikansk litteratur. Tolkning, sirkularitet og hermeneutikk har vist seg å være aktuell som en filosofisk og vitenskapsteoretisk bakgrunn gjennom hele prosessen. I dokumentanalysen har det vært viktig å forstå ikke bare min egen, men også de ulike forfatternes forståelse eller perspektiv. Eksempelvis, både kulturelle og profesjonelle, individuelle og systemiske variabler kan føre til ulike tolkninger av litteraturen. Dette er forskjeller som muligens kan påvirke leserens forståelse av både problemstillingen og besvarelsen, spesielt for de med utgangspunkt i norsk praksis. Kuhns paradigmebegrep benyttes for å vurdere ulike perspektiver på APD. Den brukerintegrerte samarbeidsmodell (Lauvås & Lauvås, 2007) benyttes for å diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid med det enkelte barn i sentrum. Konklusjon: Studien er teoretisk og tar utgangspunkt i et utvalg av internasjonal litteratur heller enn norsk praksis. Den sentrale målsettingen, er å synliggjøre ulike perspektiver rundt APD og drøfte disse i forhold til de overnevnte variablene. Den resulterer som følge av dette, ikke i endelige konklusjoner, men en tekst som belyser og drøfter de mulige positive og negative konsekvensene av de overnevnte variablene med grunnlag i mitt audiopedagogiske perspektiv. Den reflekterer også min tolkning og analyse på basis av det jeg har lest og erfart i praksis. I etterkant av denne skriveprosessen, ser jeg flere mulige områder som det kunne være nyttig å undersøke videre.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleAuditive prosesseringsvansker : en kvalitativ, teoretisk studie av ulike perspektiver på APDen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-03-09en_US
dc.creator.authorCaspari, Charlotteen_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Caspari, Charlotte&rft.title=Auditive prosesseringsvansker&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-26505en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo107370en_US
dc.contributor.supervisorTurid Weibyen_US
dc.identifier.bibsys111976014en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31361/1/Caspari-xmasteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata