Sammendrag
Bakgrunnen for undersøkelsen.
Den empiriske forankring i undersøkelsen ligger i sosiale faktorer og momenter som ble funnet i nyere empirisk forskning og utviklingsarbeid, utarbeidet av sentrale personer i samarbeid med Norges Fotballforbund for å styrke breddefotballens sosiale funksjoner tidlig på 1980 tallet (Vaglum 1998).
Sentrale resultater fra den empiriske forskningen og andre prøveprosjekter ble i egen undersøkelse trukket ut og videreført ved å indirekte diskutere momenter rundt funnene med trenere og ledere som er aktive innen barnefotballen i dag. Til hjelp i dette arbeidet benyttet jeg kvalitative intervjuer.
Legger en visse betingelses til rette, kan fotballarenaen med sine frivillige aktiviteter, være en viktig beskyttelsesfaktor og en forebyggende arena for å unngå atferdsvansker i det lange løp. Disse betingelsene blir i denne oppgaven beskrevet ut fra et mestrings-perspektiv, der risikofaktorer i forhold til atferdsvansker, mestring og selvbilde, ble overordnede faktorer.
Hovedproblemstilling.
"Hvordan mener trenere og ledere at barnefotballen, kan gi mestringsopplevelser som bidrar til å utvikle et godt selvbilde, for barn med atferdsvansker, og forebygge utvikling av atferdsvansker"
For å operasjonalisere problemstillingen ytterligere, fant jeg det nødvendig å ta utgangspunkt i noen sentrale forskningsspørsmål.
Forskningsspørsmålene skulle dekke temaene: Mestring. Selvbilde. Atferdsvansker. Risiko. Drop-out. Kompetanse. Samarbeid på tvers av sosiale arenaer.
Metode.
Jeg ønsket i denne undersøkelsen å ha en tilnærmingsmetode som på en best mulig måte kunne hjelpe meg med å få en bredere forståelse av opplevelsene og erfaringene trenere og ledere har i henhold til barn som har eller står i fare for å utvikle atferdsvansker.
En kvalitativ metode, med en kvalitativ tilnærmingsmåte til innhenting av data ble i så henseende den mest relevante metoden å legge vekt på i dette studiet. Den kvalitative metoden som var best for meg å benytte var det kvalitative intervjuet.
Dataanalysen.
Analyseprosessen blir forklart steg for steg
Transkribering av intervjuene.
1. Systematisering av transkriberingen.
2. Meningsfortetting.
3. Kodingsprosessen.
4. Meningsfortolking i eget kapittel "Resultater og drøfting av funn", kapittel 5.
Funn.
Funn i undersøkelsen viser at alle trenere og ledere er opptatt av at alle barn skal oppleve mestring innenfor fotballen og at aktivitetene en legger opp er med på å gi dette.
Alle informantene er enige i at det er viktig med et godt selvbilde for at prestasjonene skal bli så gode som mulig. Det er trenere og lederes ansvar at barna bygger opp et godt selvbilde på treningene.
De fleste av trenerne og lederne er ufaglærte og anser ikke sin egen kompetanse som særlig høy når det gjelder hvordan takle adferdsproblemer, eller barn som står i fare for å utvikle dette. De er dermed skeptiske til at de skal stå med ansvarte for barn som sliter eller står i fare for å utvikle atferdsvansker alene. De fleste skulle heller gjerne bli tilført veiledning og råd i enkelte tilfeller, av en sportslig fotballkoordinator som hadde kompetanse både sportslig og spesialpedagogisk.
For å unngå tidlig drop-out fra fotballen mener noen av trenerne at det er viktig å plan-legge og å strukturere treningene slik at barn som for eksempel sliter konsentrasjonsvansker lettere kan følge med på det som skjer. På den måten kan de få med seg beskjeder å mestre oppgaver som kommer.
Det samme prinsippet gjelder før kampene. En må forberede barna på regler og struktur i kampene. Slik kan også barn med atferdsvansker klare å henge med de andre.
Noen av trenerne ser også betydningen av at foreldre gjøres trygge på å delta i arbeidet rundt barna. De legger vekt at spesielt de foreldre som har med barn som sliter med atferdsvanker også på skolen trenger spesiell oppbakking, self-efficiency. En må tenke på å bygge opp selvbilde til foreldrene til barna med atferdsvansker ikke bare selvbilde til deres barn
Alle ønsker et samarbeid med skolen, men noen ser også behovet for et markant skille mellom grensene på disse to arenaer.
Trenerne og lederne ser samarbeidet slik det er i dag som heller utopisk og som ikke-eksisterende.