Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling: Norske elever presterer lavere enn elever i land det er naturlig å sammenligne seg med på flere internasjonale leseundersøkelser (Roe og Solheim, 2007). En rekke forskere legger vekt på at et godt utgangspunkt ved skolestart vil øke sannsynligheten for å lykkes med videre skolegang, studier og arbeid (Snow, Burns og Griffin 1998, Pressley 2006). Det foreligger imidlertid lite systematisk kartlegging av norske seksåringers leseutvikling. Denne studien er en del av et større forskningsprosjekt i regi av forskergruppen ”Child, Language and Learning” ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. En av hovedtilnærmingene i prosjektet er en longitudinell studie av typisk og forsinket språkutvikling, med hovedfokus på milepæler i språkutviklingen og lese- og skriveutviklingen hos barn i 4-8 års alderen.
Fonologisk bevissthet har lenge spilt en sentral rolle i studier som omhandler underliggende ferdigheter og utvikling av leseferdigheter (Hagtvet, 2002; NICHD, 2005; Snowling, 2000). De siste årene har fokus også ligget på hvordan talespråklige ferdigheter står i sammenheng med leseutviklingen. Flere studier viser at barnets ordforråd kan relateres til leseferdigheter (Scarborough, 1998; Snow et. al., 1998). Morfologi kan sies å være møtet mellom fonologi og morfologi, og har de siste årene med ulike resultater blitt sett i sammenheng med leseferdigheter (Lyster, 2001). Formålet med denne studien er todelt: Vi ønsker både å gi en deskripsjon av seksåringers leseferdigheter, og undersøke hvordan de talespråklige ferdighetene vokabular, fonologisk bevissthet og morfologisk bevissthet bidrar til leseutvikling. Problemstillingen ble derfor: ”Hva kjennetegner seksåringers leseferdigheter og de underliggende ferdighetene som bidrar til utviklingen av leseferdigheter?”
Metode: Det ble benyttet kvantitativ metode, hvor målet er å kartlegge og beskrive utvalget slik det var ved tidspunktet for gjennomføring av testene. Utvalget består av en uselektert kohort på i overkant av 200 seksåringer fra en kommune på Østlandet. Barna er norskspråklige og har ingen rapporterte språk- eller hørselsvansker. Masterstudenter fra Institutt for Spesialpedagogikk deltok i datainnsamlingen som foregikk fra desember til februar vinteren 2009/2010. Barnas leseferdigheter blir analysert ved hjelp av NARA forståelse, TOWRE avkoding og NARA lesehastighet. Kartleggingen av barnas morfem- og fonembevissthet ble gjort ved hjelp av Ringeriksmaterialet (Lyster og Tingleff, 2003) og vokabular ble målt ved hjelp av BPVS (impressivt vokabular) og WPPSI Ordforråd (ekspressivt vokabular).
Analyse: Resultatene er fremstilt deskriptivt og analytisk. Sammenhenger mellom de ulike variablene blir fremstilt ved hjelp av korrelasjoner, regresjonsanalyse og variansanalyse.
Hovedfunn: Resultatene viser at så mange som 82 % av seksåringene i utvalget har knekt lesekoden halvveis ut i deres første skoleår. Resultatene på både avkodingstesten TOWRE og NARA leseforståelse viser dog en såkalt ”gulveffekt”, ved at det er mange barn som skårer lavt på begge testene. Resultatene på lesetestene viser også at det er noen av barna som kan karakteriseres som sterke lesere. Det er en høy korrelasjon mellom avkodingstesten og forståelsestesten, noe som kan indikere av avkodingen og forståelsen står i sterk sammenheng. Det er også en sterk sammenheng mellom barnas lesehastighet og deres leseforståelse.
Fonologisk bevissthet korrelerer sterkt med leseferdigheter i denne studien. Dette funnet er ikke uvanlig i leseforskning, og mange studier viser at fonologisk bevissthet er viktig i de første fasene i leseutviklingen. Morfologisk bevissthet viser seg også å ha en sterk sammenheng med leseferdigheter, og forskjellen mellom de sterke og de svake leserne i studien gjorde seg mest gjeldende på morfembevissthetsoppgavene. Barnas vokabular viser seg å samsvare lite med leseferdigheter i denne studien.