BAT - en test for tospråklige med afasi : uttelling blant tospråklige personer på den norske kortversjonen av The Bilingual Aphasia Test (BAT)

Abstract

Bakgrunnen for å skrive masteroppgaven min om tospråklighet og afasi kommer av en interesse for tospråklighet, samt at jeg hadde en spennende afasipraksis på et sykehus i løpet av logopedistudiet. Hos de tospråklige pasientene som ble innlagt på akuttavdelingen der, var det spørsmål om de observerte språkvanskene etter hjerneslaget skyldtes afasi, eller om de var et uttrykk for tospråkligheten. Jeg ble fortalt at det ikke eksisterte en standardisert test på norsk som kunne tas på tospråklige personer, nettopp med den hensikt å kartlegge om språkvanskene skyldtes afasi eller tospråklighet. Dette opplevde jeg var en svært vanskelig situasjon for logopeden, hvor det var knyttet usikkerhet til kartleggingen av språkvanskene hos tospråklige personer. Jeg fikk på et seinere tidspunkt kjennskap til at det eksisterte en standardisert afasitest på engelsk. Denne tok sikte på å kartlegge språkvansker hos tospråklige personer med afasi. The Bilingual Aphasia Test (BAT) har blitt utviklet av Michel Paradis i Canada, og var i løpet av 2009 i prosessen med å bli tilpasset til norsk av Monica Knoph ved Bredtvet kompetansesenter i Oslo.

Formålet med undersøkelsen min er å se på om normalspråklige tospråklige personer som har norsk som sitt andrespråk oppnår resultater innenfor tillatt grense i den norske versjonen av BAT. For logopeder som tar i bruk BAT i kartlegging av tospråklige personer med afasi, er det vesentlig å vite at dette er en valid test på afatiske utslag i språket, og at den ikke kun gir et uttrykk for tospråkligheten.

Problemstillingen min lyder som følgende;

Hvilken uttelling vil tospråklige personer med engelskspråklig bakgrunn få på den norske kortversjonen av The Bilingual Aphasia Test (BAT)?

Metode, dataanalyse og resultater

Problemstillingen belyses gjennom en kvantitativ metode og ved et ikke-eksperimentelt design. Det vil si at jeg ikke manipulerer noen av de undersøkte variablene, men at jeg vurderer uttellingen på BAT ut fra resultatene slik de fremkommer av undersøkelsen. Dataanalysen blir statistisk bearbeidet og analysert i dataprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Analysen fremstilles deskriptivt ved hjelp av t-tester og krysstabeller.

Resultatene viser at de tospråklige personene med engelskspråklig bakgrunn stort sett får en uttelling innenfor tillatt grense på den norske kortversjonen av BAT. Av 24 administrerte deltester, oppnås tilfredsstillende resultater på 16 av dem. På de åtte gjenværende deltestene får informantene en lavere uttelling enn det som er tillatt for normalspråklige personer. Dette gir indikasjoner på at den norske kortversjonen av BAT per i dag ikke kan sies å være en valid test på afatiske utslag i språket hos en tospråklig person med afasi. Da faller også testens hensikt bort.

Utvalget i denne undersøkelsen består av 12 personer. Det er derfor mulig at undersøkelsen ville ha gitt et annet resultat dersom et større utvalg hadde blitt testet. Jeg sammenligner for øvrig resultatene fra min undersøkelse med Knophs normering av testen (12 normalspråklige enspråklige), og den samme tendensen gjør seg gjeldende for noen av deltestene blant hennes utvalg.

Selv om min undersøkelse viser at informantene oppnår et tilfredsstillende resultat på to tredjedeler av deltestene i BAT, bør testen gjennomgå en ny normeringsrunde med normalspråklige personer. Etter en ny normering kan man på nytt vurdere om den norske BAT er en valid test for tospråklige personer med afasi.