| dc.description.abstract | Problemstilling
Temaet i denne masteroppgaven er profesjonell handlingskompetanse, didaktikk, og veiledning/coaching. Formålet er at profesjonelle personer skal utvikle en generell meta-analytisk handlingskompetanse for å kunne identifisere og løse problemer i prak-sis, og neste omgang minske gapet mellom teori og praksis ved hjelp av undervisning og veiledning/coaching. En viktig målsetting i utdanningene blir dermed å bevisstgjøre studentene i forhold til hvordan de skal læres om hvordan de skal lære en meta- analy-tisk handlingskompetanse, og som i neste omgang skal sette studentene i stand til sys-tematisk å kunne lære gjennom sine deltakelser i både utdannings- og yrkessfæren, samt gjennom utvekslingsforholdet mellom de psykiske prosessene i en allmenn potensiell form teoretisk sett, og gjennom en kontekstspesifikk realisert form i en sosiokulturell og materiell kontekst i praksis sammenheng.
Metode
Grunnlaget for masteroppgaven er andre forskeres teorier, med hovedvekt på boka Handlingskompetanse – om profesjonelle personer av Nygren (2004), samt empiri fra «Kryssildprosjektet» med vekt på kvantitative og kvalitative data, som dessuten er ho-vedgrunnlaget for Nygrens bok. Det er benyttet henholdsvis spørreskjema og halvstruk-turerte dybdeintervjuer.
I denne sammenhengen er det benyttet en objektiv hermeneutikk ed vekt på tolkning, forståelse og refleksjon i en faglig eller tekstanalytisk litteraturstudie. Det dreier seg om å forstå meningsinnhold, sammenhenger og bakgrunnen til «Kryssildprosjektet» med vekt på en videreutvikling ved hjelp av en meta-analytisk handlingskompetanse, og med bruk av metakriterier som medfører handlingsbevissthet og som i neste omgang gir handlingsmuligheter. Med andre ord dreier det som en objektiv hermeneutisk sirkel med en spiralbevegelse mellom helhet og del i en stadig vekselvirkning mellom handlings-kompetansene som sådan, og de ulike hovedhandlingskompetanseelementene for net-topp å kunne reflektere over, analysere, forstå og tolke ulike menings eller innholds-sammenhenger.
Kilder
I forhold til begrepet handlingskompetanse benyttes henholdsvis Nygren (2004), Roth (1971), Mogensen i Scnack (1993), samt Alnes & Garmandslund (1994), Lai (2004) og NOU (1991) knyttet til delkompetanser. Dessuten er Mogensen (1993) og Nygren (2004) grunnlaget for tenkningen rundt den meta- analytiske handlingskompetansen med vekt på bruk av ulike metakriterier. Kompetanse begrepet kan knyttes til Ogden (2005), Skau (2005) i tillegg til Lai, Nygren, og Alnes m.fl., som nevnt ovenfor.
I tilknytning til didaktikk og undervisning benyttes dessuten Mogensen (1993), Gundem (1998), Bjørndal & Lieberg (1978), Bloom (1956), Løvlie (1974), Øzerk (2006) og Dale (1999) med flere. Samtidig vektlegges blant andre Lauvås og Handal (2000), Løvlie (1974), samt Johannessen m.fl. (2004) i forhold til veiledning og supervisjon. Samtidig vektlegges Rogers (1965 og 1990), Bateson (1972 og 1979). I tillegg kan Schön (1983) knyttes til refleksjon og Habermas (1968 og 1968) knyttes til begrepet rasjonalitet. Whitworth m.fl. (1998), Whitemore (2000) og Downey (1999) knyttes til coaching.
Avslutning og konklusjon
Med bakgrunn i «Kryssildprosjektet» med vekt på kryssilden mellom utdanningenes og praksisfeltenes krav, samt boka Hanlingskompetanser – om profesjonelle personer av Nygren (2004) er målsettingen i denne sammenhengen å skape en meta-analytisk hand-lingskompetanse knyttet til ulike metakriterier og ved hjelp av didaktikk og undervis-ning, samt veiledning og coaching der det dreier seg blant annet om virksomhetsgjen-speilinger og en kontekstoverskridende læringstransfer. Hensikten blir dermed å be-visstgjøre studentene i forhold til hvordan de skal læres om hvordan de skal lære en meta-analytisk handlingskompetanse. Dette skal i neste omgang sette studentene og de nyutdannede profesjonsutøverne i stand til og få handlingsmuligheter for systematisk å kunne lære gjennom deltakelser både i utdannings- og yrkessfæren ved hjelp av hoved-innholdselementene i handlingskompetansen som er henholdsvis yrkesrelevante kunn-skaper og ferdigheter etc., som dermed er innholdet i metakriteriene. Med andre ord så skal man lære å kunne identifisere og løse problemer i den pedagogisk-psykologiske rådgivningstjenesten eller i barnevernet. Spørsmålet blir da om hvordan de pedagogisk-psykologiske rådgiverne eller barnevernspedagogene kan bære med seg resultatene fra
læring i én sammenheng og samtidig kunne anvende dem i en annen sammenheng. Konsekvensene av dette må dermed bli at studentene under sin utdanning både utvikler kvalifikasjons- og yrkesrelevante handlingskompetanser. På den ene siden bør innholdet i de kvalifikasjonsrelevante kompetansene vektlegges, samtidig som det settes fokus på forholdet mellom de profesjonelle personene, og de profesjonelle arbeidsprosessene knyttet til for eksempel både hovedmålsetningene og arbeidsoppgavene i praksisene. Det dreier seg med andre ord om kravstrukturene både i utdannings og yrkessfæren. På bakgrunn av dette kan en si at kompetanseutviklingen skjer på tvers av livssfærer ved at de personlige profesjonelle deltakerbanene, samt de profesjonelle personenes tilblivelse finner sted ved læring og utvikling i og gjennom deltakelser både innenfor og på tvers av privat-, utdannings- og yrkessfærens ulike praksisfellesskap. I forhold til en ansvars-bevisst handlingskompetanseutvikling er det derfor viktig å utvikle en helhetlig under-visnings-, veilednings- og coachingprosess. I denne ser man undervisningskvaliteten i sammen heng med læringsprosessene, undervisningsformene og læringsmålene med vekt på handlingsbevissthet. I neste omgang gir dette handlingsmuligheter på grunnlag av metakriterieinnholdet. Med andre ord dreier det seg om utviklingsfremmende peda-gogiske tiltak eller undervisningsformer som er knyttet til læringsmålet og den profe-sjonelle handlingskompetanseutviklingen. | nor |