Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T12:58:13Z
dc.date.available2013-03-12T12:58:13Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-07-31en_US
dc.identifier.citationOgne, Birgithe. Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom. Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31173
dc.description.abstractTema og problemstilling Tema for denne oppgaven er sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom. Barn med Autistisk forstyrrelse får vanligvis diagnose rundt treårs alder mens barn med Asperger syndrom ofte ikke blir diagnostisert før i skolealder. Denne forskjellen har vi til tross for økende kunnskap innen området og at dette er beslektede forstyrrelser. Det er gjort få studier på hvilke faktorer som forsinker diagnostisering av barn med Asperger syndrom. Hva som skiller Asperger syndrom fra Autistisk forstyrrelse og spesielt hvorfor barn med Asperger syndrom ofte blir diagnostisert senere, er spørsmål jeg vil se nærmere på i denne oppgaven. Problemstilling for oppgaven er som følgende: Hva kan være medvirkende faktorer til at barn med Asperger syndrom ofte får stilt sen diagnose i forhold til barn med Autistisk forstyrrelse? Fremgangsmåte Jeg har anvendt en teoretisk tilnærmingsmetode til problemstillingen. Resultater fra foreldreundersøkelser (Howlin og Asgharian, 1999; Mandell, Novak og Zubritsky, 2005), har gitt utgangspunkt for problemstillingen. Videre har grundige litteratursøk gitt god oversikt over temaet og utgjort basis for denne oppgaven. Hovedfokuset i oppgaven er Asperger syndrom. Jeg har brukt Siegel (2003) sin fremstilling av Autistiske lærevansker som utgangspunkt. Jeg har også tatt i bruk Striano og Reid (2009) sin oppmerskomhetsmodell. Jeg har sett på om ulikt atferdsmønster kan forklares gjennom forskjell i lærevansker hos barn med Autistisk forstyrrelse og barn med Asperger syndrom. Videre har jeg sett på om ulike lærevansker, i tillegg til faktorer i omgivelsene, kan være medvirkende til at barn med Asperger syndrom får stilt diagnose senere enn barn med Autistisk forstyrrelse. Hovedkonklusjoner I denne oppgaven har jeg funnet flere faktorer som kan være medvirkende til senere diagnostisering av barn med Asperger syndrom enn barn med Autistisk forstyrrelse. Atferdsmønsteret til barn med Asperger syndrom skiller seg fra barn med Autistisk forstyrrelse blant annet ved at de deltar i større grad i sosiale samspill med andre mennesker. Hindring i læring på ulike nivå innen sosial autistiske lærevansker i spedbarnsalder kan være en mulig forklaring på dette. Siden barn med Asperger syndrom viser større interesser for Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom andre mennesker vil de også ha bedre forståelse for at mennesker er sosiale vesener i omgivelsen. Gjennom sosialt samspill tilegner de seg både sosiale og kommunikative ferdigheter. Det innebærer at de i større grad viser forsøk på å delta i felleskap, imitere, kommunisere og anvende fantasi i leken. Dette kan være medvirkende til at personer i barnets omgivelser ikke oppfatter atferden som bekymringsverdig eller annerledes enn hos jevnaldrende barn. På den annen side kan barn med Asperger syndrom ha vanskeligheter med innhenting av relevant informasjon, noe som først kommer til syne når de skal praktisere sosiale og kommunikative ferdigheter i nye og ukjente situasjoner som krever god forståelse, tilpasning og automatisk bruk av slike ferdigheter. En medvirkende faktor til sen diagnose kan derfor være at deres vansker først kommer til syne i mer komplekse og krevende sosiale situasjoner. Dette kan også ses i sammenheng med at det først er i slike situasjoner at en observerer svak mentaliseringsevne hos barn med Asperger syndrom. Mentaliseringsevne kan innebære vanskeligheter med forståelse av sosiale samspill og bruk av sosiale og kommunikative komponenter. Ulik grad i evne til å mentalisere kan derfor være en mulig forklaring på ulike lærevansker mellom barn med Autistisk forstyrrelse og barn med Asperger syndrom, noe som kan tilsi at barn med Asperger syndrom har bedre mentaliseringsevne enn barn med Autistisk forstyrrelse. I tillegg kan medvirkende faktorer til senere diagnose være manglende kunnskap og avventende holdning til utredning av barn med Asperger syndrom.nor
dc.language.isonoren_US
dc.subjectAsperger syndrom diagnosetidspunkt autistiske lærevansker mentaliseringsevneen_US
dc.titleSen diagnostisering av barn med Asperger syndromen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2012-11-27en_US
dc.creator.authorOgne, Birgitheen_US
dc.subject.nsiVDP::280en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ogne, Birgithe&rft.title=Sen diagnostisering av barn med Asperger syndrom&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-23252en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo93711en_US
dc.contributor.supervisorTurid Lyngstaden_US
dc.identifier.bibsys093425139en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31173/1/Masteroppgave__BirgitheOgne.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata