Abstract
Oppgavens tema er forholdet mellom hverdagslig bruk av personlige datamaskiner og mer overordnede verdispørsmål rundt bruken av datamaskiner, og hvordan slike forhold ”blir borte” i datamaskinens grensesnitt.
Datamaskiner er i ferd med å endre sentrale arenaer i samfunnet som skolen, arbeidslivet, næringslivet, offentlig forvaltning og privatlivet. Denne eksplosjonsartede utbredelsen av datamaskiner er imidlertid ikke ledsaget av en like eksplosjonsartet økning i forståelsen av hvordan datamaskiner virker. Det finnes mange kilder til informasjon om datamaskiner, der organisert opplæringen, media, venner og bekjente og bruksanvisninger er noen. Den kanskje viktigste informasjonen om datamaskinen, er den som maskinen gir om seg selv via grensesnittet, og interaksjonen med dette. Et spesielt forhold ved datamaskiner, er at de mest populære grensesnittene er utformet slik at de skal være mulig å bruke med minst mulig opplæring. Dette oppnås gjennom forenkling av designet, der bare de viktigste funksjonene i forhold til brukerens behov vises. Svært mye av det maskinen gjør, eller har potensial for å gjøre, blir dermed usynlig for brukeren.
Problemstillingen illustreres og avgrenses med et eksempel fra studenters bruk av IT-systemet ved Universitetet i Oslo (UiO). Høsten 2001 ble det slått stort opp i Universitas, en studentavis ved UiO, at studentenes lagrede filer var tilgjengelig for hvem som helst ved UiO. De studentene som uttalte seg til Universitas var sjokkerte over dette, for de hadde gått ut i fra at UiOs IT-systemer var ”trygge”. Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), som administrere IT-systemene, virket derimot oppgitt over studentenes uvitenhet. Det stod jo i IT-reglementet at studentene selv hadde ansvar for å holde filene sine private. Det var tydelig at studentene og USIT hadde ulike oppfatninger om begrepet ”datatrygghet”. I arbeidet med gjennomgangen av Universitassaken trådte følgende spørsmål frem: Hvorfor var studentene så uvitende om hvordan lagringsprosessen foregikk? Hadde grensesnittet bidratt til å ”fordumme” studentene? Hva lå bak USITs valg av åpne hjemmeområder? Hvorfor var det så stort sprik mellom studentenes oppfatning av hjemmeområdet og USIT sin oppfatning? Disse spørsmålene danner bakgrunnen for oppgavens hovedproblemstilling som lyder: Hindrer grensesnittet brukerens forståelse. En diskusjon av forholdet mellom brukergrensesnittet og brukerens forståelse av den personlige datamaskinen.
Hvilken rolle grensesnittets utforming har for brukerens forståelse diskuteres deretter ut i fra to motsetningsfylte perspektiver på menneske-maskin interaksjon: det dominerende perspektivet på menneske-maskin interaksjon, som er basert på de kognitive vitenskapene og et alternativt perspektiv på interaksjonen, som baserer seg på en sosiokulturell forståelse av kognisjon.
Informasjonen om saken om falsk datatrygghet ved UiO, er basert på en analyse av de foreliggende skriftlige kildene, som består av oppslagene i Universitas, informasjonsmateriell fra USIT og en diskusjon som oppstod på en av de lokale nettbaserte diskusjonsgruppene ved UiO. Kilder til det dominerende perspektivet på interaksjonen har vært både teoretikere innen kognitiv psykologi (bl.a. Best 1995) og sentrale teoretikere innen menneske-maskin interaksjon (bl.a. Norman 1998, Nielsen 2000, Schneiderman 1998, Preece m.fl. 1994). Kilder til det alternative perspektivet på interaksjonen har vært sentrale teoretikere innen det sosiokulturelle perspektivet og aktivitetsteori (bl.a. Vygotsky 1978, Cole 1996, Engeström 1990, Säljö 2000) og teoretikere som har benyttet dette teorigrunnlaget i studier av menneske-maskin interaksjon (bl.a. Nardi 1996, Bødker 1987).
HOVEDKONKLUSJONER
Gjennomgangen av Universitassaken brakte et, for vanlige brukere, skjult forhold ved den personlige datamaskinen til overflaten: nemmelig at hackerkultur ligger innebygget i datamaskiner. Måten tilgangsrettighetene var satt på hadde forbindelser til hackeretikkens syn på hvordan informasjon og ressurser bør deles i et Universitetssystem. Dette synet har igjen røtter tilbake til en helt bestemt historisk kontekst, hvor programmeringsmiljøene ved enkelte amerikanske universiteter kom i konflikt med enkelte næringslivsinteresser.
Den andre konklusjonen jeg trekker fra gjennomgangen av Universitassaken, er at UiOs IT-system støtter alle nivåene av aktiviteten ”akademisk læring” for hackere, men bare de laveste nivåene av aktiviteten for de vanlige brukerne. Dette skyldes at de grafiske brukergrensesnittene de vanlige brukerne benytter seg av, ikke synliggjør og legger til rette for alle funksjonene i verktøyet.
Den tredje konklusjonen jeg trekker av diskusjonen om forholdet mellom brukerens forståelse og brukergrensesnittet, er at ”transparente” grensesnitt, dvs grensesnitt som er så enkle å bruke at de forsvinner fra brukerens bevissthet, ikke er teoretisk støttet i noen av perspektivene på menneske-maskin interaksjon.
Til sammen gir dette grunnlag for å konkludere med at det er en sammenheng mellom de små, dagligdagse, operasjonene vi utfører med grensesnittet og større, verdibaserte spørsmål om hvordan vi bruker, og hvordan vi ønsker å bruke, den personlige datamaskinen. Derfor er det viktig at brukere har en viss forståelse av hvordan datamaskinen virker.