Abstract
Problemområde:
I denne oppgaven er hovedtemaet ADHD og behandlingstiltak. Formålet med oppgaven var å se på ulike behandlingsalternativer som anvendes når et barn blir diagnostisert med ADHD og hva som eventuelt kan sies å ha effekt.
ADHD står for attention deficit hyperactivity disorder, og er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, som gir store konsentrasjonsvansker, motorisk uro, rastløshet og impulsivitet (Sosial og helsedirektoratet, 2005). Omfanget av lidelsen er stor, og internasjonalt er det enighet om at det finnes om lag 3-5 % med denne lidelsen. Dette vil da føre til at der er mange elever i den norske skolen som har ADHD, og de kan ha et stort behov for tilpasning og hjelp for å mestre skolehverdagen. Elever med ADHD er som regel normalt evnemessig utrustet, men forstyrres skolefaglig og sosialt, og vanskene de har kan føre til mobbing og ekskludering (Zeiner, 2004). De har også en tendens til å bli behandlet på en mer negativ og kontrollerende måte av foreldre, lærere og andre som forholder seg til barnet (Schachar og Tannock, 2002). Barn med ADHD kan også lett ende opp som underytere i skolen til tross for at de ikke mangler intellektuelle ferdigheter. Derfor vil det være interessant å se på ulike behandlingsalternativer som finnes for barnet, da både på skolen og i hjemmet, siden dette er to arenaer som i stor grad er med på å forme barnets liv.
ADHD blir ofte diskutert både i media og blant mennesker generelt, og alle synes å ha en mening om hva ADHD. Ofte er det de negative faktorene som media setter søkelyset på, og da særskilt med tanke på medikamentell behandling. Det er viktig å sette søkelys på medikamentell behandling. Norge ligger på verdenstoppen i anvendelse av sentralstimulerende midler ved ADHD, og FN har uttrykt bekymring overfor dette (Folkehelseinstituttet, 2005). Bruk av medikamenter i behandlingen av ADHD er kontroversiell og bør diskuteres og forskes på, og søkelyset har en tendens til å være rettet mot det negative ved medikamentell behandling, og derfor ville det være interessant å se på hva ulik forskning har funnet ut om medikamentell behandling.
Barkleys nye teori om ADHD, hvor fokuset på problemområdene ved ADHD er mangel på selvregulering/selvkontroll på grunn av svikt i de eksekutive funksjonene, kan bidra til å øke forståelsen av ADHD og hvilke tiltak som kan anvendes. Her kan teorien om selvregulering være et bidrag for å gi økt forståelse av hvilke problemer barna kan slite med. I følg Zimmerman (2000) kan dysfunksjon i selvregulering føre til mange problemer for et individ, og vil trenge hjelp for å utvikle ferdigheter innenfor selvkontroll og selvregulering.
PROBLEMSTILLING
Min hovedproblemstilling var som følgende: Hvordan utarter lidelsen seg hos barn med ADHD, og hva kan eventuelt gjøres for å bedre deres mestring av hverdagen?
I tillegg hadde jeg en del andre spørsmål jeg gjerne ville ha finne svar på:
Hvilken virkning har sentralstimulerende midler for barn med ADHD og hva viser forskning vedrørende effekt og bivirkninger?
Hvilke andre behandlingsalternativer kan anvendes?
Hva bidrar Barkleys nye teori med i forhold til nye årsaksforklaringer på ADHD og kan den være med på å gi oss nye perspektiver på ADHD og behandling?
Hva med selvregulering? Kan teorien om selvregulering gi oss noen nye innfallsvinkler i forhold til tiltak?
METODE
Jeg har valgt en teoretisk innfallsvinkel, hvor jeg har sett på både norsk og internasjonal litteratur og forskning, for å belyse problemstillingen.
KILDEBRUK
For å finne svar på hvilke problemer et individ med ADHD kan ha, ble Barkley en av mine viktigste kilder, siden ha er en stor bidragsyter her. Jeg supplerte med annen relevant faglitteratur og spesielt har Zeiner, Øgrim og Gjærum vært en av mine store kilder. For å finne ut hva som skjer i Norge i forhold til barn med ADHD, har jeg tatt utgangspunkt i Sosial og helsedirektoratet sine veiledere om ADHD, diagnostikk og behandling.
MTA-undersøkelsen ble en viktig del av behandlingsdelen i min oppgave, og jeg har anvendt den som utgangspunkt for å finne ut hvilken behandling som kan være den mest effektive.
I forhold til teori om selvregulering, har jeg sett på litteratur fra Zimmerman, Bandura og Bråten, siden de er store bidragsytere innenfor dette feltet. Jeg anvendte Harris for å se om jeg kunne finne noen sammenheng mellom selvregulering og ADHD, i tillegg til Barkleys nye teori om ADHD og Zimmermans teori om selvregulering.
KONKLUSJONER
Antall barn med ADHD er stort, derfor vil man trenge gode retningslinjer for diagnostisering, behandling og tiltak. I følge Sintef (2004) var det ønskelig at lærere og andre som jobber med barn vet hva en skal gjøre når en får mistanke om ADHD, og kan sette i gang med tiltak med en gang. Tidlig intervensjon kan være med på hindre utvikling av tilleggsvansker og komorbide tilstander (Sosial og helsedirektoratet, 2007c). Tiltak bør iverksettes både i hjemmet og på skolen siden effekten har en tendens til å ikke overføres fra et sted til et annet. Det er også viktig å arbeide for et godt samarbeid mellom alle instanser, dette kan hindre konflikter mellom foreldrene og skolen, og det kan fremme mestring hos barnet med ADHD (Barkley, 2006).
ADHD vil påvirke flere sider ved barnets fungering og kan gi problemer med konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet (Sosial og helsedirektoratet, 2005). Hvordan lidelsen arter seg er kontekstavhengig, og symptomene kan variere fra dag til dag, og ofte i løpet av en dag (Schachar og Tannock, 2002). Barn med ADHD kan også ha problemer med de eksekutive funksjonene, og Barkleys nye teori om ADHD kan være et bidrag i forståelsen av ADHD. Barkley (2006) vektlegger at hovedproblemene kan ligge i manglende evne til selvkontroll, og at dette kan medfører problemer med blant annet å hemme atferdsimpulser, vente på belønning, utholdenhet, selvregulert atferd, mestring i forhold til kapasitet, opprettholdt innsats, følge instruksjoner og styre og kontrollere målrettede og fremtidsrettede handlinger.
Siden det kan antas at problemene som barn med ADHD har kan komme av manglende evne til selvregulering, kan teorien om selvregulering være et hjelpemiddel i behandlingen av ADHD, og studier viser at innføring av selvreguleringsteknikker kan ha noe for seg (Harris mfl, 2004, Ervin og Shapiro i Harris mfl, 2004, Reid, 2005, Barkley, 2006, Corkum, mfl, 2007). Selvreguleringsstrategier er med på å styre vår læring og atferd (Zimmerman, 2000), og barn med ADHD kan ha nytte av å lære seg strategier som kan hjelpe dem med å mestre krav fra samfunnet.
I dag er kanskje medikamentell behandling det vanligste ved ADHD, og deres effekt går direkte inn på kjernesymptomene. De kan også gjøre barnet med mottagelig for andre behandlingsmetoder, og øke dere effekt (Sosial og helsedirektoratet, 2007c). Medikamentell behandling kan i følge undersøkelser vise seg å hindre utvikling av rusmisbruk (Biederman mfl, 1999, Faraone, 2003, Strand, 2007).
Hvilke behandlingsmetoder som viser seg å gi de beste resultater på lang sikt er multimodale behandlingsprogrammer (MTA, 1999, Schachar og Tannock 2002, Øgrim og Gjærum, 2002, Zeiner, 2004, Socialstyrelsen, 2004, Barkley, 2006). I multimodale programmer anvendes gjerne medikamenter sammen med andre behandlingsalternativer.
For å heve behandlingens virkning bør en gi informasjon til barnet selv, foreldre og lærere, og en må ha god oppfølging av effekt underveis ((Barkley, 2006). Atferdstrening vør gis til både foreldre og lærere for å hindre at er negativt samspill utikles mellom barnet og den voksne (Socialstyrelsen 2004, Schachar og Tannock, 2002, Anastapoulos, 2006). Det er viktig å tenke på at mye av utvikling og læring skjer i hjemmet (Vygotsky, 1978), og derfor bør det settes inn tiltak i hjemmet.
Skolen må tilpasse både miljøet og oppgavene (Pierangelo og Giullini, 2008), og i følge Læreplanverket (2006) er dette også noe skolen skal gjøre, uansett hvilke forutsetninger barnet har. Mestring og selvregulering kommer mer automatisk hos normaltbegavede barn enn hos barn med ADHD, og derfor vil de ha mer behov for hjelp til å mestre skolemessige krav, og derfor kan kanskje innføring av selvreguleringsintervensjoner ha noe for seg for å hjelpe barn med ADHD (Harris mfl, 2004, Zimmerman, 2000, Barkley, 2006).