| dc.description.abstract | 1. PROBLEMOMRÅDE OG PROBLEMSTILLING
Oppgavens tema er ungdom som etterlatte ved selvmord, i relasjon til skolen. Min problemstilling er: ”Hvordan påvirker selvmord i nær familie unge etterlatte, og hvordan bør skolen støtte disse elevene?”
Unge etterlatte ved selvmord er omtalt som ”de glemte sørgende”. Jeg ønsker å rette oppmerksomheten på denne gruppen etterlatte. Antallet som sitter igjen etter selvmord er høyere enn omgivelsene antar. Selvmord forbindes fortsatt med skam. Dette vanskeliggjør etterlattes situasjon. Tap ved selvmord er et komplisert tap, som er svært belastende for etterlatte. Det ser ut til at det er flere forhold som kompliserer sorg etter selvmord. Ungdom har ofte ikke tilegnet seg effektive mestringsstrategier for å håndtere så kompliserte tap. Dette krever at omgivelsene, deriblant skolen, hjelper etterlatte elever til å oppnå mestring og god funksjon igjen. Som det fremkommer av problemstillingen, har jeg valgt å fokusere på ungdom som mister en av sine aller nærmeste – mor, far eller søsken – ved selvmord. Hva gjør dette med et ungt menneske? Hvordan kan skolen støtte etterlatte elever? For å kunne svare på problemstillingen, har jeg tatt for meg ulike delområder som: selvmord, tilknytningsteori, faktorer som påvirker etterlattes sorg, sorgreaksjoner etter selvmord og komplisert sorg. Videre har jeg sett på konsekvensene sorg ofte medfører for unge etterlattes skolesituasjon. Sentrale temaer her er konsentrasjons- og hukommelsesvansker, motivasjonsproblemer, faglige endringer og sosiale endringer. Jeg retter fokus på skolen som en hjelpende arena, hvor jeg ser på etterlatte elevers rettigheter til å bli møtt i sorgen og læreres kompetanse om sorg ved selvmord.
Jeg håper oppgaven kan bidra til å belyse hva selvmord i nær familie gjør med unge etterlatte, slik at vi som fagpersoner og medmennesker kan få et godt utgangspunkt for å støtte unge etterlatte ved selvmord i deres sorgprosess.
2. METODE OG KILDER
Dette er en teoristudie, hvor problemstillingen belyses ved å presentere og drøfte relevant faglitteratur, teori og empiri. Fremstillingen er i tillegg basert på artikler og skolepolitiske dokumenter. Jeg har i størst mulig grad benyttet primærkilder, men har av praktiske grunner av og til måtte benytte sekundærkilder, uten at det skal ha forringet innholdet. Anvendt litteratur er hovedsakelig internasjonale teoretikere, men også relevant norsk litteratur. Jeg har valgt å benytte sitater, som primært er hentet fra norske undersøkelser om ungdom som etterlatte. Sitatene er hovedsakelig anonyme i undersøkelsene de er hentet fra. Bowlby og Ainsworth er sentrale kilder i forhold til tilknytningsteori. Parkes, Silverman, Worden, Balk, Stroebe og Schut er sentrale kilder i forhold til sorg, og Rando og Martin er sentrale kilder i forhold til spesifikk sorg etter selvmord. Det er foretatt relativt lite forskning om ungdommer som etterlatte ved selvmord, og det har vært vanskelig å få tak i flere av studiene. Brent m.fl. sin studie om sorg etter selvmord benyttes i stor grad. Jeg har også brukt Dyregrovs nye studie av ungdom som etterlatte ved selvmord, da den retter seg spesielt mot mitt tema. I tillegg har jeg benyttet studier med etterlatte etter ulike type dødsfall.
3. HOVEDFUNN
Ungdom som etterlatte ved selvmord i nær familie sliter i betydelig grad. Sorg etter selvmord preges av et arsenal motstridende følelser. Bredden i sorgreaksjonene viser hvordan sorg påvirker hele mennesket. Det ser ut til at etterlatte ved selvmord opplever en mer intens og langvarig sorg, med økt risiko for utvikling av et komplisert sorgforløp. Unge etterlatte utvikler sjelden psykiske vansker dersom de ivaretas godt, men kan oppleve en modning ved god ivaretakelse. Sosiale tabuer og stigma knyttet til selvmord hindrer åpen kommunikasjon, og er med på å gjøre sorgen mer komplisert. Tilknytningserfaring og relasjon til avdøde er av betydning for etterlattes sorg, i tillegg til andre faktorer som personlighet og modenhet. Unge etterlattes foreldre preges av tapet, og har ofte vanskelig for å møte barna i sorgen. Sekundære tap som svakere økonomi og tap av sosiale relasjoner, vanskeliggjør unges situasjon ytterligere. Et tap bør sees som en rekke hendelser, og ikke en enkelthendelse. Sorg etter selvmord får både faglige og sosiale konsekvenser for etterlattes skolesituasjon. Tapet blir altoppslukende og verden virker meningsløs. Situasjonen normaliseres vanligvis med tiden, men tidsaspektet varierer fra elev til elev. Lærere er flinke til å møte sørgende elever tidlig i sorgprosessen, men virker usikre i oppfølgingen over tid. Skolers beredskapsplan skal sikre ivaretakelse av kriseutsatte elever. Også her ser det ut til at langtidsperspektivet ved sorg forsvinner. Langtidsoppfølgingen bør bedres, spesielt siden sorg etter selvmord ser ut til å være særskilt tidkrevende. Lærere må følge etterlatte elever gjennom hele sorgprosessen, slik at ungdommene kommer styrket ut av sorgen.
4. PEDAGOGISKE KONSEKVENSER
Med utgangspunkt i kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom oppgavens teoretiske materiale, har jeg kommet frem til tre pedagogiske konsekvenser oppmerksomheten bør rettes mot, for at skolen skal kunne ivareta unge etterlatte ved selvmord:
1: Kunnskap om ungdom i sorg etter selvmord.
2: Kompetanseheving i skolen.
3: Lærerens unike posisjon til å støtte etterlatte over tid.
Læreres kompetanse om sorg etter selvmord er avgjørende for støtten unge etterlatte får på skolen. Det ser ut til at lærere har kompetanse om sorg fra egen livserfaring. Den enkelte skoles kompetanse styres dermed i stor grad av tilfeldigheter. Manglende skolering i utdanningssystemet påvirker skolens kunnskap og handlekraft i møte med etterlatte elever. Lærerstudiets fagplan bør styrkes, slik at lærere innehar kunnskap om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord, i et kort- og langsiktig perspektiv. Kunnskap om sorg som en tidkrevende prosess, kan bidra til at sørgende elever ivaretas over et lengre tidsrom enn tilfelle er i dag. Hvordan kan den enkelte skole øke kompetansen om sorg etter selvmord? Skoler kan danne ressursgrupper, hvor et utvalg lærere kan dyktiggjøre seg på temaet. Relevant litteratur bør være tilgjengelig på skolen, slik at lærere kan lese om temaet. Samtidig bør skolen inneha materiell de kan benytte i klasserommet, for å lære elevene om sorgreaksjoner og hvordan de kan være en god venn for en som sørger. Undervisningsopplegg om sorg og/eller psykisk helse kan øke åpenheten rundt de berørte temaene, samt øke kommunikasjonsferdigheten i slike samtaler. Undervisningsopplegg øker kunnskapen hos både elever og lærere.
Lærere har en unik mulighet til å hjelpe etterlatte ved selvmord, da de kjenner eleven godt og kan se eventuelle forandringer. Det er viktig at lærere observerer og fanger opp elevenes behov. Etterlatte med vedvarende sorgreaksjoner, må viderehenvises for ekstern hjelp. Jevnlige møter over et lengre tidsrom mellom etterlatt elev og lærer, øker muligheten for at eleven får tilrettelagt skolesituasjonen ut fra personlige behov og ønsker. Samtidig bedres lærerens mulighet til å følge elevens sorgprosess, spesielt over tid når sorgen utad ikke uttrykkes like sterkt. Lærere kan hjelpe elevene til å sette ord på opplevde følelser, og videreformidle kunnskap om sorg og selvmord. Gode kommunikasjonsferdigheter kan bidra til å forebygge kompliserte sorgreaksjoner, samtidig som ungdom trygges på egen sorg. Unge etterlatte må støttes til å komme styrket ut av sorgen. | nor |