Abstract
1. Problemområde
Det er i dag en allmenn oppfatning at alle barn har rett på en trygg og god oppvekst med muligheter for en god utvikling. I Norge har vi blant annet Barne- og familiedepartementet som jobber for at ”alle barn og unge skal få en trygg oppvekst”. Dessverre er realiteten at noen barn opplever å bli utsatt for omsorgssvikt som kan true deres oppvekstvilkår. Vi vil i denne oppgaven gjøre rede for omsorgssvikt som en risikofaktor for barns oppvekst. Til tross for belastninger som omsorgssvikt gir, klarer likevel noen barn seg bra videre i livet. I faglitteraturen brukes definisjonen resiliens som er utledet fra det engelske ordet resilience.
Selv om en av foreldrenes største oppgaver er å ta vare på sine barn, gi dem omsorg, trygghet og kjærlighet er det ikke alle foreldre som klarer å gi barna sine dette. Når omsorgspersonene ikke lenger kan ta vare på sine barn er barnevernet den instansen som primært skal ivareta barnets beste og som skal bidra til barns velvære, utvikling og trygghet. Barnets beste skal alltid stå i fokus for barnevernets tenkning og handling. Hva som er til barnets beste må hele tiden tas i betraktning og det er derfor viktig at barnevernarbeideren har kunnskap om hva som forebygger og hva som kan tilrettelegges av tiltak slik at fokuset på barnets beste blir ivaretatt. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å svare på følgende problemstilling: Når omsorgen svikter: En drøfting av omsorgssvikt og hvorfor noen barn klarer seg bedre enn andre.
2. Metode
Oppgaven består av en teoriframstilling av omsorgssvikt og resiliens, en del hvor vi knytter teorien om omsorgssvikt og resiliens sammen i en drøfting og en siste del hvor vi ser på hvordan kunnskapen om omsorgssvikt og resiliens kan benyttes som bidrag i barnevernarbeid. Drøftingen brukes for å belyse hvilken viktig betydning beskyttelsesfaktorene i resiliens har for barn som utsettes for omsorgssvikt. Den siste delen brukes for å se hvordan kunnskapen om omsorgssvikt og resiliens kan være et viktig hjelpemiddel for å forebygge omsorgssvikt, fremme resiliens og være en ekstra ressurs i utvelging av hjelpetiltak.
3. Kildebruk
For å belyse temaene omsorgssvikt, resiliens og barnevern har vi valgt å skrive en teoretisk oppgave hvor teorifremstillingen bygger på primære og sekundære kilder. I redegjørelsen av fenomenet omsorgssvikt har vi valgt å bruke Killèn, Belsky og Cicchetti. I redegjørelsen av fenomenet resiliens har vi valgt å bruke bidrag blant annet fra resiliensforskere som Waaktaar og Christie, Rutter og Masten og Powell. Hovedmaterialet er trykt materiale fra bøker, men vi benytter oss også av tidsskrifter og artikler for å belyse vår problemstilling.
4. Hovedkonklusjoner
Omsorgssvikt er alltid smertefullt for barn, selv om noen barn klarer seg bedre enn andre. Det er alltid tale om barn som opplever at deres oppvekstvilkår trues av deres omsorgspersoner. Det er noen felleselementer som gjør seg gjeldende i form av mangel på erkjennelse av og respekt for barnets behov, samt foreldrenes avvisning, likegyldighet og manglende omsorgsevne. Det kan også dreie seg om foreldrenes manglende evne til å engasjere seg positivt i barnet og til å prioritere barnets mest grunnleggende behov fremfor sine egne. På tross av omsorgssvikten, som vil være en risiko, er det noen barn som greier seg bra, tross alt.
Resiliensforskningen viser at det er noen beskyttelsesfaktorer som utpeker seg i slike tilfeller. Gjennom trygg tilknytning til omsorgspersonene utvikler barnet en særegen personlighet, som er med på å påvirke hvordan det blir som menneske. Noen barn blir sterke og motstandsdyktige, andre svake og bryter sammen når de møter motstand. Typisk for de mestrende barna er at de danner trygg tilknytning til en eller flere personer som igjen er med på å styrke selvtilliten deres. Dersom barnet ikke kan finne denne omsorgen i familien, finner de ofte tilfredsstillelse gjennom andre betydningsfulle personer. I tillegg har de et lett, sosialt temperament som igjen gir de gode sosiale ferdigheter. De har en evne til å være kreative i forhold til å skape system og orden, der hvor andre opplever kaos, og skaper på denne måten gode mestringserfaringer.
Barnevernets overordnede mål er blant annet å ivareta barnets beste når omsorgspersonene ikke lenger kan. En økende erkjennelse av omfanget og skadevirkningene barn utsettes for gjennom omsorgssvikt viser behovet for en videreutvikling av forebyggende arbeid for å styrke familiens omsorgsevne. Kunnskapen om omsorgssvikt og resiliens kan være med på å gi retningslinjer for mer effektiv hjelp til alle, og spesielt de som ikke utvikler resiliens. En utvidet kunnskap om hva omsorgssvikt og resiliens er, vil kunne bane vei for tiltak mot problemutvikling og forebygging i en risikofylt tilværelse.