| dc.description.abstract | Problemområde og problemstillinger:
Problemområdet for hovedoppgaven er, på samme måte som tidsalderen den skrives i, sammensatt. Derfor gjøres også problemstillingen rede for i en litt forkjært rekkefølge. Men den overordnede problemstillingen for avhandlingen tar utgangspunkt i spørsmålet, hvordan kan vi begrunne våre valg i et valgsamfunn? Bakgrunnen for denne vinklingen er konstateringen av samfunnsutviklingen fra et skjebnesamfunn til et valgsamfunn, foretatt av Norges offentlige utredninger 2003:16 ’I første rekke’. Som sammen med erfaringer og tanker generert av praksisperiode på en ungdomsskole, danner operasjonsbasis for oppgaven.
Hovedoppgaven gransker hvilken forståelse utdanningsmyndighetene kan tenkes å legge i begrepet valgsamfunn. Og funnet ut at det er en oppfatning om muligheter for utdanningsvalg som ligger i det, i en tid hvor friheten til å velge utdanning blir ansett for å være en viktig variabel for befolkningen, i motsetning til tidligere da samme mulighet var et privilegium forbeholdt noen begunstigede få. Av denne grunn tar ikke oppgaven opp forklaringer på alle valg et menneske gjør seg, men det vi søker er begrunnelser for valg av utdanning.
Ut fra en dokumentanalyse av ’I første rekke’ har oppgaven konstruert en skillelinje som kommenterer at noen mennesker i Norge er inkludert som deltakende i denne spesifikke samfunnsforståelsen, mens andre faller utenfor. Slik at valg av høyere utdanning fortsatt kan
oppleves som et privilegium øremerket utvalgte grupperinger. Skillet understøttes av Pierre Bourdieus teoretiske begreper kulturell og symbolsk kapital, felt og habitus, som samtidig også fungerer som et av de begrunnelsesalternativene vi har betraktet.
Denne grensen tar oss til et annet poeng i hovedoppgaven, som dreier seg om tilsidesatthet, og som konstaterer noe om vårt forhold til
de(n) andre. Hovedoppgavens hensikt er å bygge opp et eksempel slik at den dokumenterte og den teoretiske barrieren tenkelige kan
overkommes. I den forbindelse er en lesemåte av grunnskolens mandat, som utledet av ’I første rekke’, fremstilt. Som sammen med faget samfunnsfag på ungdomsskolen, et samfunnsfag som innbefatter Wolfgang Klafkis tidstypiske nøkkelproblemer, og det diskontinuerlige og umetodiserbare pedagogiske virkemiddel møte, er det vi har benyttet oss av for å realisere eksempelet. Og som er et annet alternativ for begrunnelse av valg vi har studert. Dette eksempel og poeng har også forårsaket at leser gjennomløpende i oppgaven har blitt presentert for 12 illustrasjoner, forhåpentligvis med en iboende påvirkningskraft. Som fører oss til en annen del av avhandlingens problemområde, nemlig betraktninger rundt de didaktiske kategoriene hva, hvordan og hvorfor på ungdomsskolen. Om hvilket innhold skolen skal formidle til elever, hvordan gjøre det, og hvorfor akkurat dette, slik at eventuelt flere mennesker kan ta del i valgsamfunnet i fremtiden.
Metodisk tilnærming:
Hovedoppgaven er en refleksjon støpt i en essayistisk form. Ifølge Jo Beck-Karlsens fungerer essayet som en metode. Metoden er den dialogiske hvor essayist målbærer den andre stemmen, den mer tvilrådige stemmen som reflekterer gjennom å skrive. Og diskusjonen i
essayet føres i hovedsak med ’I første rekke’. Da Beck-Karlsen understreker at essayet er usystematisk og underveis, tillater essayist seg innimellom tankemessige avstikkere, som fungerer som rom for refleksjon. Men også for å vise at denne historien, som en hvilket som helst annen historie heller ikke er lineær, og inneholder flere temaer. Videre hevder Bech-Karlsen at erfaring, refleksjon og fortelling er de sentral bestanddelene for et essay. Erfaringen som er gjenstand for ettertanke er essayist egen utdanning, og
betraktninger fremsatt i essayet er foranlediget av denne. Som videre er pedagogisk relevante spørsmål essayist grunner på etter endt profesjonsstudie i pedagogikk. Siden det å skrive hovedoppgave er en erfaring i selve grunnerfaringen, vises prosessen og valgene essayist
måtte foreta seg i forbindelse med å finne tema og metode for arbeidet frem, for på denne
måten å problematisere forståelsen av begrepet valgsamfunn. På dette viset blir også hovedoppgavens form og innhold undersøkt og overveid, som også er et av hovedoppgavens underordnede problemområder. Og dette blir gjort i en brytningstid, ifølge ’I første rekke’. I overgangen fra et skjebnesamfunn til et valgsamfunn.
Kilder:
Essayets sentrale kilder er Norges offentlige utredninger 2003:16 ’I første rekke, og ’Pierre Bourdieus kultursociologi’ og ’Pierre Bourdieus utbildningssociologi’ av Donald Broady og Mikael Palme, slik vi finner de i ’Oppdragelse til det moderne’ (1997) av Harald Thuen og Sveinung Vaage (red.). Samt ’Møtet’, slik det er presentert i ’Eksistensfilosofi og Pedagogikk’ (1976) av Otto Friedrich Bollnow. I tillegg til at jeg ikke kan unngå å nevne Jo Bech-Karlsens ’Gode fagtekster. Essayskriving for nybegynnere’ (2003) som en vesentlig
kilde i forbindelse med det metodiske. Som sammen med spredte referanser fra pensumlitteratur, og tekster fra fagområder tett inntil pedagogikkfaget, danner det bilde og anskuelse essayist forfekter at kan oppfattes. Og som er en forståelse blant et utall andre.
Konklusjoner og resultater:
Gjennom essayet har vi drøftet omstendigheter og sosialiseringsfaktorer som påvirker unge mennesker i skolemoden alder. Videre har vi satt dette i sammenheng med tanke på en skole
som tilrettelegger for sprikende forutsetninger og behov hos den enkelte, ifølge et krav om tilpasset opplæring og en ambisjon om livslang læring. Essayets hovedkonklusjon er en bestridelse av Nous oppfatning av tiden som et valgsamfunn. I hvert fall har hensikten vært å benekte at det er en realitet for alle menneskene som lever i Norge, utefra det begrepsmessige innhold ’I første rekke’ fyller valgsamfunn med. Heller enn bare å være kritisk, har essayet undersøkt hvordan valgsamfunnet kan tenkes å bli en praksis for flere mennesker. Ved å antyde konturen av en fremtidig ungdomsskole, der
opplæringen bygges opp rundt elevenes interesser, i tett samarbeid mellom lærer, elev ogforesatte for å avdekke disse interessene, har essayet også sett på andre mulige begrunnelser for valg av utdanning enn familiebakgrunn. Denne skolens utmeisling henspiler også på
essayists syn på hvor vanskelig det er å fastslå hva som vil virke oppbyggelig på forskjellige individers avvikende overlevelsesprosjekter. Resultatet av disse sonderingene hentyder til en skoleutvikling, der unge menneskers interesser og behov settes i sentrum, og hvor selvomsorg settes som skoleringen viktigst siktepunkt. Og hvor alternative læringsarenaer utenfor skolen får en stor betydning. Dette har igjen noe å si for lærerutdanningens fremtidige struktur, og vil videre få betydelige konsekvenser for en veiledningstjeneste innrettet mot ungdom. | nor |