Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:03:12Z
dc.date.available2013-03-12T13:03:12Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-07-17en_US
dc.identifier.citationSimonsen, Ingvild Maanum. Mellomledere som kunnskapsledere. Masteroppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/30824
dc.description.abstractProblemområde/problemstilling: I dagens samfunn blir kunnskap ofte fremhevet som den strategisk viktigste ressursen for bedriftene. De ansatte er kunnskapsmedarbeidere og utfører store deler av jobben ved hjelp av hodene sine. Dette stiller nye krav til ledere: Kunnskap kan ikke ledes og forvaltes på samme måte som synlige ressurser. Det finnes svært få steder i dagens samfunn hvor man vil kunne lykkes med en formell, autoritær lederstil, slik som var vanlig tidligere. Kunnskapsmedarbeidere må motiveres, ikke tvinges, til å jobbe. Men kunnskapsledelse er noe mer enn å være leder for kunnskapsmedarbeidere – man bør også vite hva ”kunnskap” er, og hvordan best tilrettelegge for kunnskapsspredning. I denne oppgaven ligger fokus nettopp på det - hva mellomledere kan gjøre for å ivareta kunnskap og utnytte kunnskapspotensialet på arbeidsplassen. Jeg forsøker å besvare problemstillingen: hvordan kan mellomledere praktisere kunnskapsledelse og utnytte kunnskapspotensialet i organisasjonen? Metode Denne oppgaven er primært en teoretisk drøfting. Det forsøkes å bygge et teoretisk rammeverk, ved å bryte ned kunnskapsbegrepet i 4 dimensjoner. Dette gjør det mulig å knytte konkrete lederteorier opp mot de ulike kunnskapsdimensjonene, og på denne måten besvare hva kunnskapsledelse er. For å belyse problemstillingen vil det også sees på om begrepsrammeverket kan gjenkjennes i et eksisterende lederevalueringsprogram; 360 graders lederevalueringsprogrammet til EDB Business Partner. Underveis blir noen av poengene illustrert empirisk, ved hjelp av data hentet fra et kvalitativt intervju. Data/kilder Det teoretiske utgangspunktet i denne oppgaven er kunnskapsteoriene til Nonaka og Takeuchi. Dette fordi deres teorier er et av de viktigste bidragene når det gjelder kunnskap i organisasjoner, og fordi deres skille mellom taus og eksplisitt kunnskap er gjennomgående akseptert som et verktøy for klassifisering av kunnskap. Deres teorier belyses fra en praktisk vinkling, for å muliggjøre en kobling mot ledelsesteorier, som i stor hovedsak har et pragmatisk tyngepunkt. Jeg har forsøkt å kombinere ledelses- og kunnskapsretningene, og dermed skape et rammeverk som gjør det mulig å besvare min problemstilling. De empiriske eksemplene i oppgaven er hentet fra en eksisterende kunnskapsorganisasjon: EDB Business Partner ASA. For tiden holder de på å gjennomføre et lederevalueringsprogram, og det er dette som er brukt til å belyse min problemstilling, sammen med intervju av HR (Human Relations) direktør. Resultater/hovedkonklusjoner I denne oppgaven pekes det på at kunnskap kan eksistere i forskjellige former, og kan være vanskelig å gripe tak i. Det argumenteres for at kunnskap kan betraktes som et lager, men også en prosess. Kunnskap er noe som eksisterer som en beholdning av kunnskap, i mennesker, og som vi bærer med oss og henter frem når det trengs. Men samtidig er kunnskap også noe som konstrueres av individer i samspill med hverandre, og således eksisterer mellom mennesker. I tillegg kan kunnskap være taus; dvs. personlig og vanskelig å sette ord på, eller eksplisitt; dvs. eksternalisert og formalisert. Ved hjelp av disse egenskapene kunnskap kan ha, identifiseres det 4 dimensjoner av kunnskap, som videre kan knyttes opp mot ledelsesbegrepet. I foreliggende oppgave forsøkes det å argumentere for at kunnskapsledelse ikke bare dreier seg om de personlige egenskaper en leder trenger for å ivareta, spre, skape kunnskap. For at den organisatoriske kunnskapen skal ivaretas innebærer det at ledere også vet hvordan best lede og tilrettelegge for at de forskjellige dimensjonene av kunnskap kan utnyttes og spres. Kunnskapsledelse består dermed av Informasjonsledelse (sørge for at ansatte har tilgang til informasjonen de trenger, og er faglige oppdatert), Mesterlæreledelse (la ansatte være en del av situasjoner hvor de kan lære av de mer erfarne og sørge for at læring skjer i det daglige), Administrativ ledelse (bygge opp systemer og rutiner som bidrar til bedriftens mål) og Pedagogisk ledelse (dialog, kommunikasjon, skape en god relasjon med ansatte, og mellom ansatte). Pedagogisk ledelse trekkes frem som særlig viktig for kunnskapsspredningen i en organisasjon. Dette fordi kunnskapsspredning er avhengig av ”kunnskapsklimaet” i organisasjonen, og det er pedagogisk ledelse som har størst innflytelse på det. Oppgaven viser at kunnskapsledelsesbegrepet er ivaretatt i EDBs lederevalueringsprogram på en forsvarlig og bra måte. Alle områdene er dekket, i tillegg til at noen få punkter går konkret på lederegenskaper. Dermed kan det også virke som om kunnskapsledelsesbegrepet er ganske sammenfallende med deres oppfatning av hva en god leder er. Dette tolkes dit hen at mitt teoretiske rammeverk er levedyktig i den praktiske setting, i hvert fall i denne kunnskapsbedriften. Intervjuet viste også at det ikke er umulig å kjenne igjen mine teoretiske begreper i reelle situasjoner, og at begreper brukt i denne oppgaven kan passe til å beskrive ulike forhold og utfordringer. I kunnskapssamfunnet, i kunnskapsorganisasjoner, og i forhold til kunnskapsmedarbeidere, er kunnskapsledelse på mange måter et godt utgangspunkt for ledere.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectorganisatorisk kunnskap kunnskapsledelse kunnskapsdelingen_US
dc.titleMellomledere som kunnskapsledere : hvordan kan mellomledere praktisere kunnskapsledelse og utnytte kunnskapspotensialet i organisasjonen?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-09-25en_US
dc.creator.authorSimonsen, Ingvild Maanumen_US
dc.subject.nsiVDP::280en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Simonsen, Ingvild Maanum&rft.title=Mellomledere som kunnskapsledere&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-13087en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo42767en_US
dc.contributor.supervisorTerje Grønningen_US
dc.identifier.bibsys061543446en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/30824/2/OPPGAVExFERDIGx-x13xpkt.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata