En teoretisk analyse om selvbestemmelsesteoriens betydning for arbeidsprestasjon i organisasjoner : Sammenhengen mellom autonomi, indre motivasjon og arbeidsprestasjon

Abstract

Problemstilling

Oppgaven har som mål å sette fokus på hvilke faktorer som skaper arbeidsprestasjon i en organisasjon. Der motivasjon og selvbestemmelsesteoriens påvirkning på arbeidsprestasjon blir gransket. Det er viktig å se på hva som kan øke arbeidsprestasjon, fordi det er arbeidsprestasjon som fører til økonomiske resultater som har å gjøre med organisasjonens overlevningsevne.

På bakgrunn av dette er de overordnende problemstillingene som følger:

1. Hvilke faktorer er viktig i forhold til arbeidsprestasjon i organisasjoner? 2. Hvordan innvirker selvbestemmelsesteorien (autonomi, kompetanse og tilhørighet) på indre motivasjon blant arbeidstakere i en organisasjon?

Spørsmål utledet fra overordnede problemstilling:

- Er det en direkte sammenheng mellom autonomistøttet ledelse og arbeidsprestasjon?

- Er det en direkte sammenheng mellom indre motivasjon og arbeidsprestasjon?

- Modererer indre motivasjon forholdet mellom oppfattet jobb autonomi og arbeidsprestasjon?

Metode og kilder

Dette er en teoretisk analyse basert på publiserte forskningsrapporter. Hvor hensikten er å se på om det er et direkte forhold mellom indre motivasjon og arbeidsprestasjon og et direkte forhold mellom autonomistøttet ledelse og arbeidsprestasjon, eller om indre motivasjon modererer forholdet mellom oppfattet jobbautonomi og arbeidsprestasjon i lys av Deci og Ryans selvbestemmelsesteori fra (1985). Jeg har laget meg 3 hypoteser som jeg skal teste på de 5 artiklene som er grunnlaget for analysen. For å kunne si noe om undersøkelsene var det viktig med bakgrunnskunnskap i metode og statistikk. Jeg kommer til å diskutere undersøkelsenes relabilitet og validitet i lys av Cook og Campbells validitetssystem.

Kildene jeg har brukt er primært Deci og Ryans selvbestemmelsesteori fra 1985, men også forskning de har foretatt senere. Sekundært har jeg vektlagt Sirota mfl (2006) sin artikkel om hvordan man oppnår arbeidsprestasjon i en organisasjon, samt boka til Kuvaas (2008) «Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser». I tillegg er annen teoretisk litteratur også benyttet.

Hovedkonklusjon

På bakgrunn av analysen som er foretatt antas det en sammenheng mellom autonomistøttet ledelse og arbeidsprestasjon, men at dette forholdet påvirkes indirekte via indre motivasjon. Dette er noe som også støttes av litteratur. Edward L. Deci og Richard M. Ryan hevder at autonomistøtte påvirker indre motivasjon som igjen påvirker arbeidsprestasjon. Ved at arbeidstakeren får autonomistøttet ledelse føler de trolig at de får tillit og får den oppfølgingen de trenger uten at de føler at de blir kontrollert. Dette gjør at de får en affektiv forpliktelse til organisasjonen som gjør at de vil yte mer for den. Analysen indikerte også at indre motivasjon har en sammenheng med arbeidsprestasjon. Dette støttes også av Deci og Ryans (1985) forskning. Derfor kan det være fruktbart å legge til rette for at arbeidstakere kan utvikle indre motivasjon, noe som kan være gunstig for deres arbeidsprestasjoner. Indre motivasjon er ansett som viktig for kreativitet og høykvalitetslæring. Bård Kuvaas hevder at indre motivasjon modererer (demper) forholdet mellom autonomistøtte og arbeidsprestasjoner. Det vil si at arbeidstakernes indre motivasjon kan påvirke om autonomistøtte fører til økt arbeidsprestasjon. I analysen viser det seg at forholdet mellom autonomistøtte og arbeidsprestasjon blir styrt av om individet har høy eller lav indre motivasjon. Det var viktig at de ansatte hadde høy indre motivasjon for at de skulle prestere. Faktorer som er viktige for arbeidsprestasjon er at de ansatte får tilrettelagt for de tre grunnleggende behovene for tilhørighet, kompetanse og autonomi som igjen fremmer indre motivasjonen som fører til arbeidsprestasjon. På grunnlag av dette så kan en si at indre motivasjon er grunnleggende i kunnskapsintensive organisasjoner fordi «produktet» som organisasjonen selger er kreativiteten til de ansatte. Det virker som at indre motivasjon fungerer bedre enn ytre motivasjon (f. eks bonus) i å øke arbeidsprestasjon til arbeidstakere i organisasjoner med tanke på kunnskapsintensive organisasjoner. Grunnen for dette er trolig at de har mer autonomi og får bestemme mer selv, dette fremmer den indre motivasjonen. Men i tradisjonelle organisasjoner er det kanskje ikke rom for autonomi og selvstendig tenkning derfor kan ytre motivasjon gi ekstra energi for å prestere og dermed frembring resultat.