• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • Institutt for pedagogikk
  • Institutt for pedagogikk
  • View Item
  •   Home
  • Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • Institutt for pedagogikk
  • Institutt for pedagogikk
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

La ord komme i fokus : Stimulering av muntlige språkferdigheter i barnehage-om tidlige muntlige språkferdigheters betydning for senere leseforståelse

Landfald, Tuva krog
Master thesis
View/Open
TuvaxKrogxLandfald.pdf (648.2Kb)
Year
2012
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31797

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • Institutt for pedagogikk [1907]
Abstract
Problemområde og problemstilling:

Fra tidlig skolealder av er det allerede store forskjeller i barns muntlige språkferdigheter, og disse forskjellene ser ut til å øke ettersom barna begynner på skolen og lærer å lese. I følge det teoretiske rammeverket som blir benyttet i denne oppgaven, ”the simple view of reading”, er lesing et produkt av to komponenter – avkoding og språkforståelse. Spesielt språkforståelse har vist seg å være viktig for senere leseforståelse. De barna med god språkforståelse ser ut til å profittere mer på skolens opplæringstilbud. For å dempe forskjeller mellom barn må man derfor begynne å jobbe med språket allerede i barnehagen. Stadig flere og yngre barn går i barnehage, og dette gir oss muligheter for å jobbe forebyggende, og tidlig hjelpe de med svake språklige ferdigheter. Denne oppgaven ønsker å undersøke hvilke, og i hvilken grad, tidlige muntlige språkferdigheter kan forklare senere leseforståelse, og hvordan man i barnehagen kan jobbe med å stimulere muntlige språkferdigheter så barna kan komme til skolen best mulig rustet for videre utvikling og læring. Oppgavens problemstilling formuleres dermed som følgende: I hvilken grad kan tidlige muntlige språkferdigheter forklare senere leseforståelse, og hvilke tiltak i barnehage har best effekt for stimulering av muntlige språkferdigheter?

Metode:

Metoden som er brukt for å belyse og besvare problemstillingen er litteraturstudie, dvs. en gjennomgang av relevant forskning og litteratur.

Kilder:

Kildene som er brukt i oppgaven kan grovt inndeles i tre kategorier: kilder brukt til teorigjennomgang, korrelasjonelle studier og eksperimentelle studier.

• Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven bygger på ”the simple view of reading” (Gough & Tunmer, 1986) og deres definisjon av leseforståelse. Andre kilder som er brukt i redegjørelsen av språkforståelse er bl.a. Hagtvet (2004), Wold (1996), Heath (1982), Biemiller (2005) og Beck og McKeown (2007)

• De korrelasjonelle studiene som drøftes er bl.a. National early literacy panel, the (NELP)(2008), Dickinson (2001), Aukrust (2008), Sénéchal og LeFevre (2002) og Weizman og Snow (2001).

• De eksperimentelle studiene som benyttes er bl.a.: NELP (2008), Elleman, Lindo, Morphy og Compton (2009), Bowyer-Crane, m.fl. (2008), Clarke, Snowling, Truelove og Hulme (2010) og Hargrave og Sénéchal (2000).

Resultater:

Gjennomgangen av teori og studier viser at språkforståelse er spesielt viktig i den senere leseforståelsen, etter at avkodingen er blitt mer automatisert. Forskjeller i språkforståelse kan forklare forskjeller i senere leseforståelse. Språkforståelse forklares av ulike muntlige språkferdigheter, som grammatiske ferdigheter, dekontekstualisert språk og ordforråd. Selv om noen av disse ferdighetene er sterkere korrelert med leseforståelse enn andre, er de i stor grad preget av et gjensidig påvirkningsforhold. De utvikles og nyanseres i samhandling mellom barn og voksne i hjemmet og barnehagen. De fremmes spesielt gjennom boklesingsaktiviteter, og kognitivt utfordrende samtaler mellom voksne og barn. Barn engasjeres i ulik grad i slike aktiviteter, og dette er med å skape språklige forskjeller mellom barn. Det er derfor av pedagogisk interesse å vite hvordan man kan styrke disse språklige ferdighetene gjennom treningsintervensjoner i barnehage. Ferdighetene som ligger til grunn for leseforståelse kan trenes opp, både gjennom språkforsterkende intervensjoner og boklesingsintervensjoner. Effektene blir størst når treningen er intensiv og omfattende, når barnet aktivt deltar i boklesingen, og når ukjente ord blir grundig forklart. Det ser også ut til at slike treningsopplegg har størst effekt når de iverksettes tidlig.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy