La ord komme i fokus : Stimulering av muntlige språkferdigheter i barnehage-om tidlige muntlige språkferdigheters betydning for senere leseforståelse

Abstract

Problemområde og problemstilling: Fra tidlig skolealder av er det allerede store forskjeller i barns muntlige språkferdigheter, og disse forskjellene ser ut til å øke ettersom barna begynner på skolen og lærer å lese. I følge det teoretiske rammeverket som blir benyttet i denne oppgaven, ”the simple view of reading”, er lesing et produkt av to komponenter – avkoding og språkforståelse. Spesielt språkforståelse har vist seg å være viktig for senere leseforståelse. De barna med god språkforståelse ser ut til å profittere mer på skolens opplæringstilbud. For å dempe forskjeller mellom barn må man derfor begynne å jobbe med språket allerede i barnehagen. Stadig flere og yngre barn går i barnehage, og dette gir oss muligheter for å jobbe forebyggende, og tidlig hjelpe de med svake språklige ferdigheter. Denne oppgaven ønsker å undersøke hvilke, og i hvilken grad, tidlige muntlige språkferdigheter kan forklare senere leseforståelse, og hvordan man i barnehagen kan jobbe med å stimulere muntlige språkferdigheter så barna kan komme til skolen best mulig rustet for videre utvikling og læring. Oppgavens problemstilling formuleres dermed som følgende: I hvilken grad kan tidlige muntlige språkferdigheter forklare senere leseforståelse, og hvilke tiltak i barnehage har best effekt for stimulering av muntlige språkferdigheter?

Metode: Metoden som er brukt for å belyse og besvare problemstillingen er litteraturstudie, dvs. en gjennomgang av relevant forskning og litteratur.

Kilder: Kildene som er brukt i oppgaven kan grovt inndeles i tre kategorier: kilder brukt til teorigjennomgang, korrelasjonelle studier og eksperimentelle studier. • Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven bygger på ”the simple view of reading” (Gough & Tunmer, 1986) og deres definisjon av leseforståelse. Andre kilder som er brukt i redegjørelsen av språkforståelse er bl.a. Hagtvet (2004), Wold (1996), Heath (1982), Biemiller (2005) og Beck og McKeown (2007) • De korrelasjonelle studiene som drøftes er bl.a. National early literacy panel, the (NELP)(2008), Dickinson (2001), Aukrust (2008), Sénéchal og LeFevre (2002) og Weizman og Snow (2001). • De eksperimentelle studiene som benyttes er bl.a.: NELP (2008), Elleman, Lindo, Morphy og Compton (2009), Bowyer-Crane, m.fl. (2008), Clarke, Snowling, Truelove og Hulme (2010) og Hargrave og Sénéchal (2000).

Resultater: Gjennomgangen av teori og studier viser at språkforståelse er spesielt viktig i den senere leseforståelsen, etter at avkodingen er blitt mer automatisert. Forskjeller i språkforståelse kan forklare forskjeller i senere leseforståelse. Språkforståelse forklares av ulike muntlige språkferdigheter, som grammatiske ferdigheter, dekontekstualisert språk og ordforråd. Selv om noen av disse ferdighetene er sterkere korrelert med leseforståelse enn andre, er de i stor grad preget av et gjensidig påvirkningsforhold. De utvikles og nyanseres i samhandling mellom barn og voksne i hjemmet og barnehagen. De fremmes spesielt gjennom boklesingsaktiviteter, og kognitivt utfordrende samtaler mellom voksne og barn. Barn engasjeres i ulik grad i slike aktiviteter, og dette er med å skape språklige forskjeller mellom barn. Det er derfor av pedagogisk interesse å vite hvordan man kan styrke disse språklige ferdighetene gjennom treningsintervensjoner i barnehage. Ferdighetene som ligger til grunn for leseforståelse kan trenes opp, både gjennom språkforsterkende intervensjoner og boklesingsintervensjoner. Effektene blir størst når treningen er intensiv og omfattende, når barnet aktivt deltar i boklesingen, og når ukjente ord blir grundig forklart. Det ser også ut til at slike treningsopplegg har størst effekt når de iverksettes tidlig.