Abstract
Ungdom står overfor mange utfordringer i dagens samfunn – et samfunn som man kan hevde i stor grad framelsker individualitet og selvstendighet. For mange kan det fortone seg vanskelig å finne sin egen sti og gjøre egne valg i jungelen av valgmuligheter de blir stilt overfor både når det gjelder utdanning, venner, fritidsmuligheter, moter, musikk osv. Ungdomstiden er også den tiden der løsrivelsesprosessen fra hjemmet og foreldrene blir framtredende og identifisering med venner blir viktig.
”Gjengen blir som en fri havn, et fristed og laboratorium for individuell og kollektiv eksperimentering, læring og identitetssøking. Gjengen blir en arena hvor nye ,sterke sosialbehov blir tilfredsstilt ” (Bø,1999 s.13).
Forskning som har blitt gjort i de siste ti årene har vist at det er en høy forekomst av problemer som mobbing, kriminalitet, bruk av rusmidler og selvmord blant unge (Hjelmeland,2001; Rossow,2001, Ystgaard et.al 2003). Selvmordsratene har de siste 10 årene gått ned i den generelle del av befolkningen. Når det gjelder ungdom under 24 år, kan vi ikke se den samme tendensen til nedgang. (SSB.no). Når det gjelder villet egenskade blant ungdom, er det gjort flere studier på dette som viser at unge jenter ligger øverst på statistikken (Hjelmeland, 2001;Rossow,2001; Ystgaard et al, 2003). Det er gjort surveyundersøkelser i skoler som viser opp til 10 ganger så høye tall som de man får presentert gjennom sykehusregistreringer (Ystgaard, 2001). De samme undersøkelsene sier også at svært mange av disse ikke søker kontakt med helsetjenesten. En av problemstillingene i vår oppgave er derfor å finne ut hva slags forhold ungdom har til hjelpeapparatet. Dette er sentralt for oss i denne undersøkelsen fordi dette er noe vi vet svært lite om. Det er gjort mange studier av ungdom og psykisk helse, og det er iverksatt mange forebyggende tiltak for denne gruppen både på det nasjonale og det lokale plan. Det er imidlertid gjort få studier på hva ungdom selv mener kan gjøres i forhold til dette problemet, og vi har i denne oppgaven mulighet til å få svar på hva ungdommen mener er viktige forebyggende tiltak.
Tittelen vi har valgt -”Ungdommens røst” – er kommet som et resultat av at vi ønsker å få frem hva ungdommene selv mener om forebygging av villet egenskade, og om mestring, hjelp og støtte. Denne prosjektoppgaven er basert på en del av en internasjonal spørreskjemaundersøkelse blant ungdom ved grunnkurs i videregående skole –”Child and Adolecent self – harm in Europe” (CASE- undersøkelsen). Nærmere bestemt analyserer vi svar på tre åpne spørsmål. Ved dette ønsker vi å gi ungdommen en stemme, og mener det er viktig at deres røst blir hørt. Ved å gi ungdommene en stemme vil vi kanskje også lettere forstå hvordan de har det. Dessuten er det en forutsetning for å kunne nå fram til ungdom med forebyggende tiltak, å møte de ut fra deres perspektiv og deres livshverdag.