Abstract
Helsefremmende arbeid, her underbygget med teorien om salutogenese, er satt på dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Ivaretakelse av pårørende er lovfestet. Rusreformen i 2004 ga en dreining av ansvar for rusfeltet, fra sosialtjeneste til helsetjeneste. Etter innføring av reformen er leger tillagt større arbeidsmengde for henvisning til avrusning og behandling (Reinås, 2004) Lov om sosiale tjenesters kapittel 6, "Særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere", er fra 1.januar 2012 overført til helselovgivningen.
Studien viser at pårørende kontakter fastlegen og legevakten når de er bekymret over skader som følge av rusavhengighet. Tre søsken og tre mødre beskriver møter de har hatt med representanter for hjelpeapparatet i Oslo. Leger, både fastleger og sykehusansatte, Oppsøkende tjeneste i Velferdsetaten, saksbehandlere i sosialtjenesten og politiet blir omtalt.Møter med Oppsøkende tjeneste beskrives som positive og begrunnes med at de viste omsorg og respekt. Sosialtjenesten beskrives som imøtekommende og ivaretakende når de pårørende gis rom og tid til å fortelle om sin bekymring. Leger beskrives som lite tilgjengelige for problematikken de pårørende presenterer, med ett unntak:fastlegen som "hadde tid til å høre på, han forsto og forklarte omstendighetene og fikk av gårde søknader" til behandling.
Forskning viser at samtaler vurderes som hensiktsmessig ivaretakelse av pårørende (Bøckmann og Kjellevold, 2010). Fastlegeordningen kan innebære at leger har mindre tid til samtaler.