Selvmordsforebygging i Akutteam ved DPS : – En kvalitativ studie av hvordan høyskoleutdannet helsepersonell i DPS akutteam beskriver selvmordsforebyggende praksis i teamet etter at nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern ble utgitt.

Abstract

Formål: Dette er en mastergradsoppgave som består av to deler. En artikkel og en refleksjonsoppgave. Artikkelen beskriver og kartlegger hvordan høyskoleutdannet helsepersonell i tre ulike DPS akutteam beskriver sin selvmordsforebyggende praksis etter at nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (Sosial- og Helsedirektoratet, 2008) ble utgitt. Refleksjonsoppgaven tar for seg hovedsaklig metodologiske refleksjoner og overveielser som ligger til grunn for studien, men også noen teoretiske.

Metode: Tre strukturerte kvalitative fokusgruppeintervjuer av tre ulike DPS akutteam ble utført for å generere data. Disse ble transkribert og analysert med systematisk tekstkondensering som er basert på fenomenologisk filosofi. Meningsbærende enheter ble gjennom analyse utviklet til nye beskrivelser. Artikkelen behandler disse. Refleksjonsoppgaven fokuserer på metodologiske refleksjoner og overveielser som har blitt gjort under prosjektet.

Funn: I artikkelen redegjøres det for de mest sentrale funnene hvor det ble beskrevet ulik praksis knyttet til Grenseoppganger mellom kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko, behovet for dokumentering og nødvendigheten av opplæring. Det fremkom også likheter blant teamene i form av blant annet praksis ved screening av pasienter. Refleksjonsoppgaven belyser i hovedsak metodologiske refleksjoner og overveielser, men også teoretiske overveielser og funn som av hensyn til avgrensing av prosjektet og fordi de fremkom i mindre grad blant teamene ikke ble behandlet i artikkelen. Dette er kronisk suicidalitet og No-suicide contracts.

Konklusjon: I artikkelen fremkommer det at de nasjonale retningslinjene var implementert i ulik grad mellom teamene. Dette kan bero på ulik grad av ledelsesforankring og mangel på en nasjonal definisjon på hvilken reell kompetanse høyskoleutdannet helsepersonell må ha for å vurdere selvmordsrisiko. Refleksjonsoppgaven beskriver hvordan den metodologiske fremgangsdrift i forhold til valg, refleksjoner, og overveielser har vært under arbeidet med prosjektet. Her er det et spesielt fokus på datainnsamling på egen arbeidsplass. Etiske dilemmaer knyttet til dette er diskutert i oppgaven. Nøkkelord: DPS akutteam, selvmordsforebyggende praksis, nasjonale kliniske retningslinjer

Purpose: This is a master degree thesis that consists of two parts. An article and a reflection task. The article describes and studies in what way college educated health professionals in three different teams describes how the national guideline for prevention of suicide in mental health care (Sosial- og Helsedirektoratet, 2008) has affected their practice of suicide prevention. The reflection task discusses mainly methodological reflections and considerations that were made during the process of this study, but also some theoretical.

Method: Three structured focus groups interviews with three different teams were conducted to generate data. These were transcribed and analysed using systematic text condensation which is based on phenomenological philosophy. Key findings are described in the article. The reflection task focuses on methodological reflections and considerations that have been made during the project.

Findings: The article provides an account of the key findings which revealed different practice connected to the different levels between mapping and assessment of suicide risk, need for documentation and the necessity for educated training. The teams screened all patients for suicide. There were large variations between teams in terms of degree of training, documentation, management support, guidance from doctors and psychologists, as well as securing that competence requirements for assessment of suicide risk was assessed and addressed. The reflection task mainly highlights the methodological reflections and considerations made in this study, but also some theoretical considerations and mentions some less consistently findings that the article does not. This is chronic suicidality and No-suicide contracts.

Conclusion: The article describes that the national guidelines were implemented to varying degrees between the teams. This may be due to different levels of management support and lack of a national definition of what kind of competence college educated health professionals needs in order to assess suicide risk. The reflection task describes the methodological progress through the whole study in terms of different choices, reflections and considerations. Some data are collected from the colleagues of the author. Ethical considerations regarding this are being discussed in the task. Keywords: Crisis resolution home teams, suicide prevention, national clinical guideline