Belastende oppvekstfaktorer og ADHD : - forekomst og sammenhenger hos voksne pasienter i rusbehandling.

Abstract

Bakgrunn for prosjektet: Det debatteres om diagnosen ADHD favner for vidt, og det er fremdeles mye usikkerhet knyttet til diagnosens etiologi. Belastende oppvektfaktorer er utbredt og kan gi psykososiale problemer knyttet til blant annet dårligere mental helse og problemer knyttet til selvet og affektregulering. Flere studier har dokumentert at det er en sammenheng mellom oppvekstfaktorer og ADHD, enten fordi tilstandene er komorbide siden symptomene for tilstandene har overlappende symptomer eller fordi det kan være en årsakssammenheng. Både belastende oppvekstfaktorer og ADHD kan være risikofaktorer for utvikling av rusmiddelmisbruk ut fra en selvmedisineringshypotese, og flere studier bekrefter høy forekomst av begge fenomener hos rusmiddelmisbrukere. Det er ikke gjort studier om sammenhenger mellom belastende oppvekstfaktorer og ADHD hos voksne i rusbehandling i Norge. Formål: Hensikten med prosjektet var å belyse i hvor stor utstrekning belastende oppvekstfaktorer og ADHD forekommer hos voksne pasienter i rusbehandling, hvordan sammenhengene er mellom den typen belastninger og ADHD og hvordan de kan forklares ut fra nyere traumeforståelse. Med økt kunnskap øker mulighetene for å forstå potensielle årsaksmessige sammenhenger og dermed gi grunnlag for å utvikle bedre utredning og behandling av rusmiddelmisbrukere og for å forebygge gjennom tidlig intervensjon. Metoder: Prosjektets forskningsdesign er tverrsnittlig, retrospektivt og deskriptivt. Utvalget var på 198 pasienter fra Stiftelsen Bergensklinikken som fortløpende ble rekruttert til en internasjonal multisenterstudie for å undersøke forekomsten av ADHD i ruspopulasjonen og for å teste treffsikkerhet til screeningsinstrument. Alle opplysningene var selvrapporterte. Kriteriet for ADHD var i følge DSM-IV. Belastende oppvekstfaktorer ble definert som tilknytningstap, seksuelt misbruk, fysisk misbruk, følelsesmessig misbruk, vold i familien og forsømmelse. Forekomst av eksponeringer og ADHD og sammenhenger ble undersøkt med kvantitative statistiske metoder.. Resultater: Av de 198 rusmiddelmisbrukerne var 140 menn. 49 % hadde ADHD, og andelen med ADHD var tilnærmet lik for mennene og kvinnene. De med ADHD som voksne, hadde med få unntak også ADHD som barn. Rusmiddelmisbrukerne hadde generelt høy forekomst av belastende oppvekstfaktorer, men andelen med slike faktorer var generelt høyere hos dem med ADHD og høyere for kvinnene enn mennene. De fleste hadde opplevd flere typer belastende oppvekstfaktorer og det var en sammenheng mellom antall belastninger og antall symptomer i retning av ADHD. Det var en sterk sammenheng mellom de fleste typene belastninger og en nokså lik sammenheng mellom hver av disse og ADHD (odds ratio mellom 1,5-2,6 for hver av dem). I multivariable analyser var det bare følelsesmessig misbruk som hadde en statistisk signifikant sammenheng med ADHD, men pga samvariasjson mellom eksponeringsvariablene og nokså lik sammenheng mellom hver av disse og ADHD, var multivariable analyser lite informative. Konklusjoner: Studien tyder på at nær halvparten av rusmiddelmisbrukere kan ha symptomer som gir mistanke om ADHD og at slike symptomer som voksne er assosiert med ADHD-symptomer som barn og belastende oppvekstfaktorer. Studien gir ikke mulighet for å vise årsaksmessige sammenhenger, men de påviste sammenhengene bidrar til økt innsikt om sammenhenger og åpner for studier av årsaksmessige sammenhenger, bedre behandling og forebyggende tiltak.

Background: It is debated whether ADHD is a diagnosis with too broad definitions, and there are still controversies and uncertainties regarding etiology. Adverse childhood stress is common and may cause psychosocial problems, poorer mental health and problems related to the concept of self and affect regulation. Several studies have documented that adverse childhood stress and ADHD are associated with each other, either because of co-morbidity or due to symptom overlap. Both conditions are potential risk factors for the development of substance abuse from a self medication hypothesis, and several studies show high rates of both phenomena among drug abusers. There are no previous studies on associations between adverse childhood stress and ADHD among of adults in treatment for substance abuse in Norway. Purpose: The purpose of the project was to determine the prevalence of adverse childhood stress and ADHD during childhood and of ADHD among adults in treatment for drug abuse, how these factors are associated with each other and how such relationships can be explained by recent understanding of significance of trauma. Increased understanding can potentially lead to improved assessment and treatment of drug abusers and open for more effective early prevention. Methods: The research design was cross-sectional, retrospective and descriptive. A group of 198 patients referred for treatment of drug abuse were consecutively recruited at Bergen Foundation as part of an international multi-site study to evaluate screening and diagnostic instruments for the purpose of determining the prevalence of ADHD. The data were obtained from questionnaires completed by the patient. ADHD was diagnosed according to DSM-IV. Adverse childhood stress were described as lack of attachment, sexual abuse, physical abuse, emotional abuse, violence in the family and neglect. Prevalence on demographics and exposures and outcomes in terms of ADHD, and associations were analyzed by quantitative methods. Results: Of the 198 substance abusers, 140 were men. 48 % had ADHD, and the proportion with ADHD was similar for the men and women. With few exceptions, those with ADHD as adults reported that they also had ADHD during childhood. The rate of stressful early life events was high for the whole group, but generally higher for the women and for those with ADHD as adults, both for the men and women. Most of the patients had experienced several of the types of adverse childhood stress, and there was a close relationship between these exposures. There was also a linear relationship between the number of adverse childhood stress and number of symptoms included in the diagnostic criteria for ADHD. Each of the adverse childhood stress factors was associated with an increased likelihood of having ADHD as adults (odds ratios in the range 1.5 – 2.6). In multivariable analyses only emotional abuse remained as a statistically significant predictor of ADHD, but due to close associations between exposures and between each exposure and ADHD multivariable analyses did not add to the understanding of associations Conclusions: The study shows that close to 50% of substance abusers may have a set of symptoms compatible with a diagnosis of ADHD, and that such symptoms are associated with ADHD symptoms during childhood and early childhood stress. The study does not allow conclusions related to causes of ADHD and substance abuse, but the identified prevalence’s and associations open for increased understanding of the complex relationships and for investigations into treatment and prevention.