Abstract
Problemstillingen i denne avhandlingen har vært å undersøke hvilken opplevelse ansatte i lukket barnevernsinstitusjon har av å bruke tvang i sin arbeidshverdag. Følgende delspørsmål er formulert: Hvilken forståelse har barnevernsansatte av hva tvang innebærer? Hvordan påvirker maktaspektet ansatte personlig? Hvordan påvirker tvangsbruken relasjonen til klienten? Avhandlingen fokuserer på den subjektive opplevelsen til informantene. Formålet er å oppnå en større forståelse for barnevernsarbeiderens egne opplevelser og erfaringer, samtidig som temaet vil være aktuelt for fagfolk som jobber barnevernfaglig. Målet er å tydeliggjøre hvordan det faktisk oppleves å forvalte og bruke tvang i arbeidshverdagen, og om bruk av tvang kan være med på å påvirke relasjonsarbeidet med ungdommene.
Tvang forstås på en rekke forskjellige måter, og det er lite definert i loven. Tvang kan derfor bli et noe skjønnsmessig begrep. I denne avhandlingen er fokuset på hvordan ansatte opplever å bruke tvang ut fra sin forståelse av hva tvang er.
Informantene er seks barnevernsansatte ansatt ved to lukkede atferdsinstitusjoner innenfor barnevernet. Det er benyttet kvalitativ forskningsmetode, og informantene er intervjuet ved hjelp av semistrukturerte intervjuer. Interpretative phenomenological analysis (IPA) er brukt som analysemetode. Analysen førte frem til fire hovedtemaer: om å være i besittelse av makt; hvordan preges hjelperen; makt og maktesløshet og en relasjon preget av makt. Temaene er presentert og drøftet med utgangspunkt i ulike teoretiske perspektiver og tidligere forsking.
Av undersøkelsen kommer det frem at barnevernsansatte har en høy bevissthet knyttet til sin stilling som miljøterapeut, og at de er trygge med å forvalte den makten de innehar. Samtidig knyttes tvangsbruk opp mot barnevernssystemet og indikerer at informantene ikke vil bli assosiert med tvangsbruken. Samtlige informanter poengterer at de ikke benytter mer tvang enn nødvendig, samtidig som det fremkommer beskrivelser av situasjoner som kan være å anses som maktovergrep. Sammenfallende for informantene er at de tror på at det de gjør fungerer for den marginale ungdomsgruppen de jobber med, og at tvangen som benyttes handler om ivaretakelse av ungdommene.
Informantene trekker frem viktigheten av å ha et avklart forhold til tvang dersom man skal jobbe ved institusjonen. Ungdommene omtales som barn, og det tar fra dem noe av presset de har på seg, samtidig som de blir ufarliggjort. Enkelte av informantene kan føle behov for å ta hevn eller å gi enkelte ungdommer juling på bakgrunn av deres avvikende oppførsel. Gjennomgående er at informantene føler seg trygge på jobb, men at de har opplevelser som kan tilsi at de er blitt traumatisert. I materialet beskrives det å være en tøffhetskultur på avdelingen.
Viktigheten av kompetanse påpekes, og det trekkes frem at ufaglærte oftere havner i tvangssituasjoner på grunn av manglende miljøterapeutiske virkemidler. Lojalitet til sine kollegaer poengteres, men samtidig beskrives det situasjoner som vanskeliggjør dette basert på kollegial uenighet.
Informantene i utvalget står i en avveining mellom det profesjonelle aspektet ved relasjonen og nærheten de ønsker å ha til klientene. Miljøterapeuten har arbeidsoppgaver knyttet til sin rolle, og det er ulikhet i tilgangen til makt. Dette gjør at relasjonen blir asymmetrisk. Informantene forteller at de viser følelser, og at de tenker det er viktig at ungdommene opplever virkelige mennesker med følelser. Omsorg trekkes frem som en motivasjon for informantene. De opplever at den tvangen de utfører handler om ivaretakelse ved at de hindrer ungdommen fra å skade seg selv eller andre. Utgangspunktet er at den makten de utøver, er en form for produktiv makt hvor det primære målet er å hjelpe.