Leder, født sånn eller blitt sånn? : En tvillingstudie

Abstract

Er man født leder eller er det noe man først og fremst blir? Ledelsesforskning har stort sett vært en del av samfunnsvitenskapene, og forklaringen på hvorfor noen er ledere og andre ikke, forklares etter en samfunnsvitenskapelig modell hvor ytre miljøfaktorer i hovedsak vektlegges. Siden Sir Francis Galton i boken Hereditary Genuis (1869) påsto at den menneskelige karakter og talenter er arvelige, slik som fysiske trekk, har debatten om ”nature versus nurture” pågått. Adferdsgenetikken har vist at arv spiller en betydelig rolle for en rekke trekk og egenskaper ved mennesket. Et av de mest kraftfulle verktøy i adferdsgenetikken er tvillingforskning. Den ser på forskjeller mellom eneggede tvillinger og toeggede tvillinger for å fastslå grad av arvelighet av denne og hin egenskap. Sett i lys av resultatene fra adferdsgenetikken er det åpenbart at arv spiller en rolle med hensyn til hvem som blir ledere. Det er relativt veletablert at ledelse korrelerer med en rekke personlighetstrekk og egenskaper, og disse er igjen påvist arvelige i ulik grad. Denne studien viser ved et utvalg norske tvillinger, født i perioden 1915-1960, at variasjonen i ledelse kan delforklares av arvelige faktorer. Analysen baseres på rapportert yrke fra spørreskjemaer fra rundt 1980, hvor yrker er klassifisert etter hvorvidt det er ledelsesyrker eller ei. To underutvalg er analysert, basert på ulik yrkesinndeling. Resultatene viser at for utvalg 1 kan 65 % av variasjonen i ledelse forklares av arvelige faktorer, og 54 % for utvalg 2. Den andre signifikante faktoren er det som kalles unikt miljø, dvs. det miljø som ikke er likt individer imellom. Familiemiljø er ubetydelig, og vil kanskje være overraskende siden ”sosial arv” har vært sterkt fremhevet av samfunnsvitenskapen, eller som rådene legmannsoppfatning. Dette viser at man til en viss grad er født leder. Men det innebærer ikke noen form for determinisme. Resultatene er populasjonsbaserte, og sier kun noe om gjennomsnitt i befolkning, og ikke for det enkelte individ.