Abstract
Bakgrunn
Prosjektets formål er å evaluere tilsyn som er utført av Statens helsetilsyn i 2008 og 2009 etter blodforskriften. Ved å analysere erfaringene fra dette tilsynet, er det en målsetting å fremskaffe kunnskap som kan benyttes som grunnlag for forbedringer i tilsynsvirksomheten. Dette for at tilsynet skal være mest mulig treffsikkert, oppleves nyttig av helseforetakene og ikke minst medføre nødvendige forbedringer i denne delen av helsetjenesten.
Materiale og metode
Det er valgt en kvalitativ tilnærming for å undersøke problemstillingen: Hvordan påvirker planlagte tilsyn, i regi av Statens helsetilsyn, helseforetakenes blodbankvirksomhet? Data ble samlet inn ved hjelp av tre fokusgruppeintervjuer med totalt 18 informanter fra tre ulike helseforetak. Dataene er analysert i lys av teorier om kvalitetsstyring og organisatorisk læring, og også vurdert mot gjeldende myndighetskrav.
Resultater
De ansatte i blodbankene opplevde at tilsyn kan virke som en katalysator for å få gjennomført endringer som de tidligere har slitt med å få gjennomslag for hos helseforetakets ledelse. Dette gjaldt hovedsakelig interne endringer i blodbankenes rutiner. De opplevde det mer problematisk å få rettet opp avvik der flere avdelinger måtte involveres for å finne hensiktsmessige og gode løsninger. Ledelsen i helseforetakene hadde i ulik grad tatt innover seg ansvaret for at kravene i blodforskriften ble forstått og etterlevd. Derfor ble det hos noen påpekt til dels omfattende avvik. Andre hadde derimot jobbet systematisk med å forstå og tilpasse sin virksomhet til disse myndighetskravene. Enkelte hadde fulgt med på andres tilsynsrapporter etter hvert som de ble offentliggjort på Statens helsetilsyns nettsider. De benyttet muligheten til å analysere egen virksomhet og iverksette eventuelle nødvendige endringer før de selv ble utsatt for tilsyn. Det å rette opp påpekte avvik ble oppfattet som ressurskrevende, mer krevende enn de ansatte var vant med fra tidligere tilsyn. Alle helseforetakene var ikke like opptatt av å få til varige endringer, men mer opptatt av å få avsluttet tilsynet. Noen blodbankledere mente at enkelte av de korrigerende tiltakene bar preg av brannslukking, og forklarte det med ressursmangler og manglende ledelsesforankring i helseforetaket. Blodbankenes personell mente at tilsynsrapportene for så vidt ga et greit bilde av virkeligheten, men ga klart uttrykk for at mediefremstillingen var sterkt overdrevet, og at uttalelser fra Statens helsetilsyn ikke bidro til å gjøre det bedre. Noen opplevde presseoppslagene så skremmende, og så lite fristende, at det i seg selv var grunn nok til å jobbe proaktivt ved å følge med på og lære av andres tilsynsrapporter. På den måten bidro oppslagene til ekstra oppmerksomhet rundt tilsynsrapportene.
Konklusjon
Med bakgrunn i denne studien mener jeg at Statens helsetilsyn bør gjøre følgende endringer for å øke effekten av sin tilsynsvirksomhet:
1. Ved utarbeiding av tilsynsrapporter, bør det fokuseres på bruk av forståelige begreper. Rapportene bør dessuten være tydelig adressert, og kommunisere godt, til helseforetakets toppledelse.
2. Ved tilsyn utført som ekstern dokumentgranskning, bør utsending av tilsynsrapporter følges opp med telefonsamtaler eller møter for å sikre felles forståelse av funnene.
3. Ved oppfølging av avvik bør det grundig følges opp at helseforetakets ledelse har kontrollert og dokumentert at iverksatte tiltak har ført til nødvendige endringer i helseforetakets praksis. Dette er spesielt viktig ved samhandling mellom flere avdelinger, og på tvers av klinikker.
Med bakgrunn i studien mener jeg dessuten at det er behov for endringer også hos andre aktører:
1. Helseforetakenes ledelse må ta ansvar for at lover og forskrifter er kjent og forstått, og at de etterleves.
2. Helseforetakenes ledelse må sørge for å gi rammebetingelser og ha kvalitetsstyringssystemer som sikrer at deres tjenester er faglig forsvarlige, også der det er behov for samhandling på tvers av avdelinger og klinikker.
3. Helseforetakenes ledelse må sørge for at det uavhengig av tilsyn iverksettes tiltak som retter opp avdekte feil og mangler i helseforetakets pasientbehandling.
4. Helsedirektoratet bør vurdere tiltak og aktiviteter for å gjøre blodforskriften mer kjent, forstått og innarbeidet.
5. Helse- og omsorgsdepartementet, som eier av spesialisthelsetjenesten, bør følge opp og etterspørre helseforetakenes etterlevelse av kravene i internkontrollforskriften