Sammendrag
Hensikt:
Formålet med denne oppgaven har vært å se nærmere på behovet for nasjonale retningslinjer for ECT i Norge. Dette ble forsøkt gjort gjennom å se nærmere på tre forskningsspørsmål.
1.Er det variasjon i ECT-praksis og organisering i Norge og andre land, på en slik måte at dette medfører variasjon i kvalitet på tjenesten som pasienten får?
2.Kan behandlingslinjer, E-læring og annen strukturert undervisning bidra til å forbedre ECT-kvaliteten i Norge?
3.Kan nasjonale retningslinjer bidra til å forbedre ECT-kvaliteten i Norge?
Valg av metode:
For å studere dette nærmere ble det, i tillegg til litteraturgjennomgang, gjort en kvantitativ undersøkelse med spørreskjemaer til lokale helsearbeidere som sokner til Sykehuset Innlandet, og en kvalitativ undersøkelse med fokusgruppeintervju med nasjonale eksperter.
Resultat:
Det fremkom i litteraturstudien store variasjoner i ECT-praksis og organisering i ulike land, flere steder manglet nasjonale retningslinjer og nasjonale systemer for å registrere ECT-omfanget i det enkelte land, noe som vanskeliggjør godt kvalitetsarbeid. Spørreundersøkelsen om vår lokale ECT- behandlingslinje viser bred enighet om at ECT er en god og akeptabel behandlingsmåte, som antyder et godt implementeringsgrunnlag for retningslinjer. I fokusgruppen kom det fram at det er stor variasjon i Norge, ikke bare i forhold til undervisningsopplegg, men også i forhold til ECT-rutiner. Det var klar enighet om nødvendigheten av å starte arbeidet med å utvikle nasjonale retningslinjer.
Konklusjon:
Det har i oppgaven vært sett nærmere på behovet for nasjonale ECT-retningslinjer i Norge. Det fremkom i denne oppgaven, både gjennom litteraturgjennomgang og egne data, at det er stor variasjon i praksis, organisering og kvalitet i ECT-virksomheten i Norge og andre land. Det er derfor behov for at også Norge får slike retningslinjer.
Aims:
The objective of this paper was to examine the need for national guidelines for ECT in Norway. This has been done by attempting to examine in detail three research questions.
1.Does the variation in the practice, and organisation, of ECT nationally, and internationally, result in variation in quality of treatment received?
2.Can a treatment pathway, a data based teaching program, and other forms of structured teaching, improve the quality of ECT in Norway?
3.Will national guidelines have an effect on the quality of ECT in Norway?
Choice of method:
To examine this in more detail, in addition to a literature study, a quantitative study, using a questionnaire aimed at health workers within the Innlandet Hospital Trusts region was administered. In addition, a qualitative study was performed with focus group interview of national experts
Results:
The literature study revealed a large variation in the practice and organisation of ECT in different countries.Many countries lacked both national guidelines and systems for registration of ECT use.
This affected the quality of the present study. The questionnaire focused on the treatment pathway within the Innlandet hospital region. This showed a consensus that ECT was a good and acceptable method of treatment. This provides grounds for considering the implementation of national guidelines as useful.The focus group interviews revealed large differences in Norway, not just in terms of training but also in terms of ECT procedures. There was a broad consensus regarding the need for national guidelines.
Conclusion:
This paper has looked at the need for national guidelines for ECT in Norway.A review of the literature, and the data in this paper, show a large variation in practice, organisation, and quality of ECT. There is therefore, also a need for national guidelines in Norway.