Abstract
Hvert år dør mer enn 540.000 mennesker som følge av venøs tromboembolisme (VTE) i Europa. Om lag en tredjedel av disse tilfellene oppstår på sykehus. Til sammenligning: De hyppigste kreftformene, bryst- og prostatacancer, står for henholdsvis 86.831 og 63.636 dødsfall årlig. VTE er den eneste av disse tilstandene hvor effektiv forebyggende behandling finnes. Likevel viser studier en betydelig under- behandling. I en norsk studie fikk bare 17% av indremedisinske pasienter medikamentell VTE-profylakse i henhold til retningslinjene(4).
Mål: Vår visjon er at Medisinsk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), skal være en norsk foregangsavdeling for tromboseprofylakse. Målsetningen for forbedringsarbeidet er at flere pasienter med indikasjon for tromboseprofylakse skal motta slik behandling etter gjeldende retningslinjer, og at det hos 100% av pasientene skal tas stilling til slik profylakse. Hypotesen er at økt retningslinjeetterlevelse vil gi færre VTE-hendelser på avdelingen.
Forslag til tiltak: Vi mener det er viktig at de som skal gjennomføre tiltakene og leve med dem må selv ha eierskap til tiltakene. Derfor bør aktuelle tiltak effektueres av sykehusavdelingen selv. Vi foreslår at en prosjektgruppe bestående av sykepleiere og leger, samt representanter fra ledelsen blir opprettet i startfasen av forbedringsarbeidet. Vi anbefaler bruk av tre tiltak som er vurdert effektive i tiltaksstudier, oversatt til lokale forhold på Lovisenberg: 1) Lett tilgjengelige prosedyrer for bruk av tromboseprofylakse, 2) Kontinuerlig tilbakemelding til de involverte om hvordan prosjektet går, 3) Innføring av tromboseprofylakse som egne punkter i prejournal og kurve.
Vi har valgt to prosessindikatorer for å evaluere forbedringsarbeidet: 1) Hvor mange av pasientene med indikasjon for tromboseprofylakse får dette? 2) I hvilken grad tar legene stilling til profylakse? Dette måles ved kurve- og journalgjennomgang ved hjelp av GTT- team.
Diskusjon og konklusjon: Vi mener at enkle tiltak kan øke andelen pasienter som mottar tromboseprofylakse. Disse innebærer i hovedsak målrettet informasjonsarbeid, kurveendring og måling av utviklingen. Vi er av den oppfatning at et hvert kvalitetsforbedringsarbeid må være forankret i mikromiljøet hvor arbeidet skal foregå, og dette prosjektet er ikke et unntak.