Abstract
Vold mot kvinner er et stort problem, også i Norge. Volden påfører kvinnene både langtidseffekter og korttidseffekter, noen av konsekvensene er forbigående mens andre kommer til syne lenge etter at voldelige forhold har opphørt. Med korttidskonsekvenser mener man fysiske som blåmerker og skader. Langtidskonsekvenser deles i psykiske, somatiske og sosiale. Det er sett en opphoping av visse typer sykdommer blant kvinner utsatt for vold. Disse kvinnene er oftere diagnostisert med PTSD, depresjon og angst, på den sosiale fronten finner man at de er mer utsatt for sosiale vanskeligheter som lavere selvtillit og funksjonssvikt. Somatiske plager er alt fra for tidlig fødsel til problem fra GI-trakten. Flere studier har forsøkt å finne mekanismene som gjøre at de får disse plagene. Det er sett på anatomiske forskjeller, forskjeller i immunsystemet og forskjeller i gener. Disse studiene er sprikende, men gir ledetråder som kan forklare opphoping av sykdom. Denne litteraturstudien ser også på livsgleden til kvinner utsatt for vold og hvordan helsesystemet og hjelpeapparatet møter kvinner utsatt for vold. Den ser på hvordan leger og politi møter kvinnene, hvilke tilbud disse har for å gi økt sikkerhet og helse til kvinnene. Oppgaven konkluderer med at Norge har et fokus på vold mot kvinner, og at Staten har satt inn mange tiltak. Dessverre er det langt igjen for å bekjempe dette samfunnsproblemet.
Violence against women is a major problem, also in Norway. The Violence leads to both long-term effects and short-term effects, some transient and others appear long after the violent relationship has ceased. The short-term consequences appear physical as bruises and injuries. Long-term consequences are psychological, somatic and social. This review looks at a buildup of certain diseases among women exposed to violence. These women are more often diagnosed with PTSD, depression and anxiety as well as being more in risk of social difficulties, as having less confidence and experiencing more malfunctions in daily life. Several studies have attempted to find mechanisms behind these symptoms and diagnosis. The studies have looked at anatomical differences, differences in the immune system and differences in DNA. These studies are inconsistent, but provide clues that may explain the accumulation of certain diseases among beaten women. This study also discusses the quality of life and how the health system with other support services meet victims of violence. The review reflects on how doctors and police meet the women and which measures can be provided to increase health in these women. Conclusion: Norway acknowledges and focuses on violence against women, but unfortunately there is still a long way to go until the problem is resolved.