Abstract
Bakgrunn
Benigne øsofagusstrikturer kan hos enkelte pasienter medføre hyppige behov for gastroskopi med blokking. Innleggelse av BD-stent kan hos utvalgte pasienter være et behandlingsalternativ. Stentene består av et Poly-l-lactid materiale og beholder sin ekspansive kraft i 6-8 uker. Prosedyren har blitt anvendt ved OUS i snart 3 år, og resultatene har blitt evaluert.
Materiale og metode
Søk i det pasientadministrative systemet har blitt gjort for å finne pasienter og antall prosedyrer. Det har deretter blitt utført en journalgjennomgang for å vurdere type striktur, tid til restenose, antall prosedyrer hos den enkelte pasient og komplikasjoner både under prosedyre og i tiden etter stentinnleggelse. Inkluderte pasienter har alle en oppfølgingstid på minst 3 måneder. Alle har blitt blokket en rekke ganger før stentinnleggelse. Ved hjelp av et telefonintervju ble pasientenes erfaringer innhentet. Det ble gjort en gjennomgang av publisert litteratur om BD-stenter ved søk i ulike databaser.
Resultater
Det er blitt lagt inn 24 stenter hos 12 pasienter. Fordelingen er som angitt i tabellen. Det forekom ingen alvorlige prosedyrerelaterte komplikasjoner. I den videre observasjonstiden forekom det heller ingen alvorlige komplikasjoner.
34 prosedyrer ble beskrevet i litteraturstudien. Det er heller ikke her beskrevet noen alvorlige prosedyrerelaterte komplikasjoner. På Ullevål er det registrert flere langtidskomplikasjoner enn i litteraturen. Hvilke kriterier de ulike studiene har brukt for å registrere komplikasjoner kommer ikke frem i artiklene. Tendensen synes å være at det i litteraturen oppgis noe lengre tid til restenose enn i journalmaterialet fra OUS Ullevål. En årsak til at pasientene ved Ullevål har kortere tid til restenose kan være at studien kun inkluderer pasienter med strikturer som er svært vanskelige å behandle.
Konklusjon
Innleggelse av en BD-stent kan være et godt alternativ til gjentatte blokkinger hos utvalgte pasienter med benign øsofagusstriktur. Pasienter med etseskader synes vanskeligst å behandle. Både egne og andre (publiserte) data er så langt begrensede.
Background
Some patients with benign esophageal strictures may need frequent gastroscopies with dilatation. Insertion of a biodegenerable, BD stent may be favourable and reduce interventions in selected patients. The stent consists of a poly-l-lactid material, which retains its expansive force for 6-8 weeks. The procedure has been performed in Oslo university hospital, OUS for almost three years and the results have been evaluated.
Material and method
Searches were carried out in the PasDoc administrative system in OUS-Ullevål to identify patients and procedures. Then the patient medical records were reviewed to assess the type of stricture, time to restenosis, the number of procedures performed in each patient, procedure related complications and complications during following-up. All the patients included in the study had a follow-up period of at least three months. Several dilatations were performed prior to stent insertion. The patients' own evaluation was obtained through a phone interview. Searches were carried out in various databases in order to find published literature to review on BD stents.
Results
24 stents have been inserted in 12 patients, where the distribution is given in the table below. No serious procedure related complications were found. Nor did any serious complications occur during the follow-up period.
34 procedures were identified in the literature study. No serious procedure related complications have been described. There are listed more long-term complications in Ullevål compared to in the literature. Which criterias the different studies have used to define complications, are not described in the articles. Time to restenosis reported in the literature, seems to be somewhat longer than in the material from Ullevål, this may be related to more complicated stenosis.
Conclusion
Treatment with BD-stent may be a viable alternative to repeated dilatations in selected patients with benign esophageal strictures. Patients with caustic strictures seem to be the most difficult to treat. Data from both the study in Ullevål and published papers are still limited.