Kosthold for pasienter i hemodialyse : En kartlegging av kostveiledningen på alle dialyseavdelinger i landet samt kunnskap og matvarevalg blant pasientene på fire universitetssykehus

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Pasienter i hemodialyse (HD) har en høy risiko for ernæringsrelaterte problemer, både på grunn av nyresykdommen i seg selv og restriksjonene som innføres som en del av behandlingen. Kostrestriksjoner kan føre til et selektivt kosthold og mangel på næringsstoffer som kan ha helsemessige konsekvenser. Sett bort fra en upublisert pilotstudie, finnes det ingen norske studier som tar for seg kostholdet til pasienter i HD. Dette er et område som krever økt oppmerksomhet. Metoder: Studien var todelt. Den første delen av studien kartla kostråd og opplæring som ble gitt til pasienter i HD, samt måltidet som ble tilbudt under dialysen på samtlige norske dialyseavdelinger (n=47). Denne delen ble gjennomført som et telefonintervju med avdelingssykepleierne. Den andre delen av studien undersøkte matvarevalg og kunnskap om kostrestriksjoner gjennom intervju av 75 pasienter i HD på fire universitetssykehus i Norge. Det ble her også spurt om fysisk aktivitet. Resultater: I 53% av avdelingene fikk alle pasienter individuell veiledning. Vanlige kostråd gitt på avdelingene inkluderte restriksjoner av kalium og fosfat. Utover dette kunne rådene virke tilfeldige, og motstridende råd ble gitt, blant annet i forhold til kalsium- og proteininntak. Råd om natriumrestriksjon ble bare gitt på 32% av avdelingene. Klinisk ernæringsfysiolog veiledet pasienter i kosthold på 22 av de 47 avdelingene. Kunnskapen rundt hvilke matvarer som inneholder kalium og fosfat var svært dårlig blant pasientene, men mange virket å ha restriksjoner på melkeprodukter uten å vite at dette var på grunn av fosfatinnholdet. Inntaket av frukt og grønnsaker samt grovt brød var lavt, og 55 pasienter spiste mindre enn to frukter eller grønnsaker og 54 spiste mindre enn tre skiver grovt brød daglig. Aktivitetsnivået var lavt, og 31 pasienter hadde mindre daglig aktivitet enn to timer tilnærmet rolig gange innendørs. Konklusjon: Kostveiledningen som blir gitt til denne pasientgruppen er ikke optimal, og det er potensiale for forbedringer. Pasientene i HD har en manglende kunnskap og forståelse av kostrestriksjoner, noe som fører til misoppfattelser. Pasientene bør oppfordres til å ta større ansvar for egen helse gjennom å gi dem en økt forståelse for egen sykdomssituasjon, kostrestriksjoner og viktigheten av fysisk aktivitet.