Abstract
Bakgrunn og hensikt: Hypertensjon er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Årsakene til hypertensjon er i 90 % av tilfellene ikke kjent. Endringer i endotelialfunksjon kan være en virkningsmekanisme bak økt blodtrykk. Oksidativt stress er blitt foreslått som årsak til både hypertensjon og endotelial dysfunksjon. Studier har vist at et antioksidantrikt kosthold kan forebygge og redusere forekomsten av hypertensjon, endotelial dysfunksjon og oksidativt stress. Oslo Antioksidantstudien fant at et kosthold med tre kiwifrukter daglig i åtte uker ga reduksjon i systolisk og diastolisk blodtrykk hos et utvalg røykende menn. Dette masterprosjektet har undersøkt effekten av tre kiwifrukter versus ett eple daglig i åtte uker, på endotelialfunksjon, antioksidantkapasitet og karotenoider i plasma. Resultatene sees i sammenheng med endringer i blodtrykket, med formål om å kunne beskrive en eventuell virkningsmekanisme. I tillegg ble kroppsvekt, kosthold og fysisk aktivitet kartlagt, siden endringer i disse faktorene kan påvirke blodtrykket.
Utvalg og metode: Utvalget består av 39 kvinner og menn i alderen 35-69 år. Ved randomisering hadde utvalget et gjennomsnittlig±standardavvik systolisk blodtrykk (SBT) på 127±14 mmHg og diastolisk blodtrykk (DBT) 85±8 mmHg. Gjennomsnittlig alder var 56±8 år og de hadde en gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 26.1±3.3 kg/m2. Studien var en kontrollert og randomisert intervensjonsstudie. Deltagerne ble randomisert til enten å spise tre kiwifrukter (intervensjon) eller ett eple (kontroll) daglig i åtte uker. Blodtrykk og vekt ble målt på kontor annenhver uke gjennom studieforløpet. Ved randomisering og etter åtte uker ble det gjennomført 24 timers ambulatorisk blodtrykksmåling, fingerpletysmografisk måling for endotelialfunksjon, analyse av plasmaprøver for antioksidantkapasitet med ferric reducing ability of plasma (FRAP) og konsentrasjon av karotenoider. Kosthold og fysisk aktivitet ble kartlagt med henholdsvis kostintervju og skriftlig spørreskjema ved randomisering og etter åtte uker.
Resultater: Etter åtte uker hadde kiwigruppen redusert kontormålt DBT med -7 mmHg [95 % konfidensintervall (KI): -12, -2], p=0.013 sammenlignet med eplegruppen. Ambulatorisk SBT og DBT var endret med henholdsvis -8 mmHg [95 % KI: -13, -2], p=0.010 og -5 mmHg [95 % KI: -8, -1], p=0.013. Det var ingen signifikante endringer i fingerpletysmografiske målinger eller antioksidantkapasitet i plasma målt ved FRAP etter åtte ukers intervensjon. Plasmakonsentrasjonen av lutein og betakaroten var økt med henholdsvis 0.06 µM [95 % KI: 0.04, 0.09], p<0.001 og 0.07 µM [95 % KI: 0.01, 0.04], p=0.027. Økningene i lutein og betakaroten var korrelert med endringen i kontormålt DBT (henholdsvis r2=0.15, p=0.018 og r2=0.18, p=0.010). Eplegruppen hadde ingen endringer i karotenoider i plasma etter åtte uker. Beregnet inntak av kostfiber, kalium, folat og vitamin C har økt i kiwigruppen i forhold til eplegruppen. Fysisk aktivitet og kroppsvekt holdt seg stabile gjennom studieforløpet.
Konklusjon: Et inntak av tre kiwifrukter daglig i åtte uker har redusert diastolisk kontormålt blodtrykk, og ambulatorisk systolisk og diastolisk blodtrykk, mer enn kontrollfrukten eple. Fingerpletysmografiske målinger for endotelialfunksjon og antioksidantkapasitet i plasma målt med FRAP har forholdt seg uendret fra før til etter intervensjonen og blodtrykksreduksjonen ser ikke ut til å la seg forklare av disse. Det var økning i plasmakarotenoidene lutein og betakaroten i kiwigruppen og økningene var korrelert med reduksjonen i kontormålt DBT. Disse antioksidantene kan ha mediert en blodtrykkssenkende effekt. Videre forskning er nødvendig for å bekrefte disse funnene, samt å vise en eventuell virkningsmekanisme.