Abstract
Bakgrunnen for masteroppgaven:
Er kliniske erfaringer som tyder på at lungekreftpasienter sliter med skam knyttet til egen sykdom. Det er en allmenn oppfatning at lungekreft kommer av røyking og at pasientene har seg selv å takke for sykdommen. Jeg ønsket å finne ut mer om hvordan lungekreftpasientene skaper mening i sine sykdomserfaringer og hvordan konstruksjon av mening blir til i samspill med nære personer, venner og helsepersonell.
Presist er problemstillingen:
”Hvordan forholder mennesker med lungekreft seg til sin sykdom, livshistorie og sine omgivelser?”
Teoretisk forankring:
Masteroppgaven er rammet inn av symbolsk interaksjonisme og Erving Goffmans teori om stigma. Både forskningsdesignet og analysene er inspirert av Goffman og hans tenkning om hvordan roller blir til gjennom hverdagslivets sosiale samhandling. Hans tenkning om stigma som en sosial merking av enkeltmenneske med tap av egenverdi og attraktivitet står sentralt i oppgaven.
Metode:
Studien har en fortolkende design med innsamling av kvalitative data ved bruk av halvstrukturerte intervjuer som er gjennomført to ganger. Intervjudata har også sin basis i fotografier tatt av informantene selv mellom første og andre gangs intervju.
Resultater:
Studien viser på hvilke måter pasientene opplever at de må forklare og forsvare seg i forhold til sin lungekreftdiagnose. Det gjelder i møtet med familie, venner og helsepersonell. De intervjuede ga uttrykk for at de brukte mye tid og krefter på å fortelle at lungekreften ikke var deres egen skyld. De investerte mye energi i sitt eget verdighetsarbeid. Studien viser hvordan dette verdighetsarbeidet tok form og at de måtte forholde seg til skjulte og synlige stigmasignaler. Fortellinger om strevet for å oppnå verdighet og respekt viser hvordan de bevist og ubevisst mottar og kjemper mot beskyldninger om eget ansvar for sykdommen.
Abstract:
Backgrounds for the master paper are clinical experiences indicating that lung cancer patients are battling shame connected to their decease. The common perception states that lung cancer is a result of smoking and that the patients only have themselves to blame for their illness. I wanted to explore how lung cancer patients make sense from their experiences of the decease, and how construction of sense is created during the interaction of family, friends and health personnel.
The precise way of presenting the problem would be: “How do people with lung cancer relate to their decease, life history and their surroundings?”
Literature review:
The master paper is framed by symbolic interaction and Erwing Goffman’s theory and stigma. Both the research design and the analyses are inspired by Goffman and his way of thinking on how roles are developed through the social interaction of daily life. His thought about stigma as a way of socially marking the individual, resulting in loss of self value, is central in my paper.
Method:
The study has an interpreting design including collecting of qualitative data and using half structured interviews carried out twice. The interview data are also grounded in photographs taken by the informants themselves between the first and second interview.
Results:
The study shows how the patients experience having to explain and defend themselves regarding their lung cancer diagnoses – relating to their family, friends and health personnel. The interviewed expressed using a lot of time and energy in explaining that the lung cancer was not self inflicted and therefore not their fault. They invested a lot of energy in maintaining their own dignity. The study shows how this labor took shape and how they had to relate to hidden and visible stigma signals. Stories of the battle in obtaining dignity and respect show how they consciously and un-consciously receive, and fight against, accusations of their own responsibility for their decease.