Abstract
Bakgrunn: Overvekt og fedme er et økende problem i Norge som i resten av verdenen. Mange som sliter med ekstrem fedme ønsker å gå ned i vekt, men behandling som bygger på livsstilsintervensjoner (råd om diett, fysisk aktivitet, kognitiv tilnærming) har vist seg å ha liten effekt denne gruppen pasienter. I lys av dette søker stadig flere om fedmereduserende kirurgi, og dette er en raskt voksende gruppe pasienter ved norske sykehus.
Hensikt: Denne studien har fokus på personer som har gjennomgått en gastric-bypass-operasjon (GBP-operasjon). Hensikten er å få en innsikt i hvordan de selv erfarer tiden i etterkant av kirurgi, og hvordan de takler utfordringer de møter i sitt daglige liv.
Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming, og det empiriske materialet er fremkommet i dybdeintervju med fire kvinner og to menn. Analysen er tematisk, analysert og tolket med utgangspunkt i en fenomenologisk og kulturell ramme, og er inndelt i fire hovedkapitler: 1) Veien frem mot operasjon 2) Spisingen blir et eget prosjekt 3) En lettere hverdag 4) En usikker vei videre
Resultat: Før kirurgi beskriver deltagerne en ”tung” hverdag. De har utviklet sykdommer relatert til fedmen, og kroppen oppleves som et hinder både i livsutfoldelse og sosialt liv. På intervjutidspunktet beskriver deltagerne en tilværelse de er mer fornøyd med. Samtidig forteller det empiriske materialet at mange har stått og fremdeles står ovenfor store utfordringer. GBP-operasjonen medfører dramatiske endringer i mat- og spisevaner og et raskt vekttap. De må tilpasse seg et strikt matregime for å unngå ubehag i forbindelse med måltidene, samtidig synes dette å gi de en kontroll de tidligere har savnet. De har gjennomgått et raskt og betydelig vekttap, og en lettere kropp gjør hverdagen lettere. Stereotype holdninger har avtatt, de lever et mer aktivt og sosialt liv, og de snakker annerledes om seg selv og egen situasjon i etterkant. Men selv om mye blir bedre, kan endring av mangeårige levevaner også erfares som et tap. Samtidig erfarer de å stå ovenfor nye utfordringer. Funn i studien antyder at å endre levevaner ikke kan sees isolert fra den enkeltes egen livshistorie, forhold til familie, venner og andre. Flere erfarer at det er lett å falle tilbake i gamle vaner. Mange av problemene de hadde før kirurgi består, og når vekttapet indusert av kirurgi stopper opp, dukker igjen en redsel og usikkerhetsfølelse om de vil klare å opprettholde nødvendige endringer over tid opp. De etterlyser en tett oppfølging i tiden fremover, og for flere synes det å være nødvendig med et individuelt tilpasset behandlingsopplegg for å mestre utfordringene de står ovenfor i tiden fremover.
Konklusjon: GBP-operasjon forårsaker et raskt vekttap, men gir ingen garantier om fremtiden. Enkelte opplever å stå ovenfor store utfordringer, og fremtiden synes uviss.
Keywords: Obesity, weight loss surgery, weight stigma, bias, qualitative method
Summary
Background: Overweight and obesity is an increasing problem in Norway, as worldwide. Lifestyle modifications (dietary advice, physical activity and cognitive therapy), do not appear to alter extreme obese persons’ expectations for weight loss, and the number of patients who undergo bariatric surgery increase rapidly in Norwegian hospitals.
Objective: This study focuses on persons who have undergone a gastric-bypass procedure (GBP-operation), and aim to gain knowledge about their own experiences; how they manage lifestyle changes and challenges they meet in their daily life after surgery.
Method: The study uses a qualitative approach and the empirical material is carried out in-depth–interviews with four women and two men. The data are organized thematic, analyzed and interpreted using a phenomenological and cultural frame with particular emphasis on perspectives that includes the body. Four main themes are found: 1) Why do they want to undergo weight loss surgery? 2) How eating habits and food prefereces change after surgery 3) The impact of weight loss and how the individuals experience body changes 4) Facing an uncertain future.
Results: Before surgery the participants describe their daily life as tiresome and hard. They have developed diseases related to obesity and the body is a hinder in their daily physical, emotional as well as social life. After surgery the participants are more satisfied with their own life. The health status has improved, the confidence has grown, and they talk different about their own life compared to the life before bariatric surgery. However, the emperical data tell us that some og them are still facing challenges. GBP-operation includes dramatic changes in food and eating habits. They are “forced” to eat less to avoid negative side effects and some of then even mention having attained a feeling of control of food intake and food preferences they never had before. The participants undergo a rapid weight loss. A smaller body makes it easier to perform daily activities. They feel more socially accepted, and their life among friends and family feels easier. But changing old habits seemed to be difficult, and can’t be carried out isolated from the individuals’ own life history and environment. The changes can to both themselves and others be experienced as strange and different, and some of them even describe their life of being in a kind of sadness as they can’t eat what they want anymore. The study shows that some of the participants are in a need of help and support to cope with the adjustments after surgery. They also need an individual adapted follow-up regime.
Conclusion: Although weight loss surgery seems to be the only proven way for morbidly obese patients to lose weight and keep it off, it is a “tool” not a “magic cure”. The participants are still facing challenges and they experience their future to be uncertain and unpredictable.
Keywords: Obesity, weight loss surgery, weight stigma, bias, qualitative method