Abstract
Bakgrunn: Fravær fra arbeid har alvorlige konsekvenser for både individ og samfunn. Fraværet blant ungdom viser for tiden en fallende tendens, men undersøkelser viser at unges bruk av trygdeordninger øker. Dette kan skyldes et økende misforhold mellom tilpasningskrav i arbeidslivet og mestringsressurser hos de unge. Dette utgjør et økende samfunnsproblem og det er derfor viktig å få frem kunnskap og identifisere individuelle faktorer og sammenhenger som kan virke inn på unge arbeidstakeres fravær. Formålet med denne studien var å undersøke mulige assosiasjoner mellom unge voksnes fravær og deres mestring, mestringsforventning (self-efficacy) og motivasjon. I tillegg ble faktorer som helseplager og fysiske og psykososiale krav i arbeidet inkludert i studien.
Materiale og metode: Studien er en del av en større prospektiv studie om Mulige Årsaker til Muskel og Skjelettplager (MÅMS) ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Utvalget for analyse i denne masteroppgaven består av 92 deltakere. De ble fulgt fra sluttet av lærlingperioden og de første årene i arbeidslivet. Selvrapportert informasjon om fravær og mestring, motivasjon og helse samt psykososiale faktorer og mekanisk eksponering i arbeidslivet ble samlet inn og analysert i krysstabeller, korrelasjonsanalyser og med multivariat logistisk regresjon.
Resultater og diskusjon: 58 prosent, av utvalget hadde fravær mindre en 2 dager per kvartal i en treårsperiode noe som tilsvarer maksimum 7 dager per år. De med høyere fravær rapporterte høy grad av mestringsevne. Resultatet var overraskende og viste at høy grad av mestring var relatert til høyt fravær. Dette ser ut til å være sterkest for gutter. Dette ble tolket som at ungdom kan bruke fravær som et aktiv valg eller som en mestringsstrategi for å kontrollere situasjonen de er i. Funnene viser også at det var mye høyere risiko for fravær ved psykiske plager. Det kan også se ut som mestring har hatt en modererende effekt på variabelen indre motivasjon. Smerte er tradisjonelt assosiert med fravær, men det er ikke funnet sikre holdepunkter til dette i denne studien.
Konklusjon: Selvrapportert høy grad av mestring i forhold til arbeid hadde sammenheng med høyt fraværsnivå. Dette kan tolkes som at fravær brukes som et aktivt valg eller som en mestringsstrategi. Det var mye høyere risiko for fravær ved psykiske plager. Det ser ikke ut som motivasjon eller smerte har direkte betydning for fravær i denne studien. Mer forskning er nødvendig for å kunne forklare årsaker til unge arbeidstakeres fravær og identifisere faktorer som er assosiert med dette.
Stikkord: Fravær, mestring, self-efficacy, indre og ytre motivasjon, unge arbeidstakere
SUMMARY
Background: Absence from work has serious consequences for both individuals and society. The absence among young people shows currently on a downward trend, but studies show that adolescents' use of social security increases. This may be due to a growing disparity between adaptation requirements in the workplace and coping resources of the young. This represents a growing social problem and it is therefore important to obtain knowledge and identify individual factors and relationships that may impact on young workers' absence. The purpose of this study was to investigate possible associations between young adults' absence and their mastery, mastery expectations (self-efficacy) and motivation. In addition, factors such as health problems and physical and psychosocial demands of work included in the study.
Material and methods: The study is part of a larger prospective study on possible causes of musculoskeletal disorders (MÅMS) at the National Institute of Occupational Health (STAMI). The sample consists of 92 participants. They were followed from the end of their last year of technical school and the first year in working life. Data on self reported absence from school or work and mastery, motivation, health and psychosocial factors and mechanical exposure at work were collected and analyzed in crosstabs, correlations and with multivariate logistic regression.
Results and discussion: 58 percent of the sample had lost less than 2 days per quarter of a three year period which corresponds to a maximum of 7 days per year. Those with higher absenteeism reported high levels of coping ability. The results were surprising and showed that a high degree of mastery was related to high absenteeism. This seems to be strongest for boys. This was interpreted that youth can use absence as an active choice or as a coping strategy to control the situation they are in. The findings also show that there was a much higher risk of absence for mental disorders. It also appears that coping has a moderating effect on the variable intrinsic motivation. Pain is traditionally associated with absence, but there were no certain evidence of this in this study.
Conclusion: Self-reported high levels of coping in relation to work were related to high levels of absence. This could imply that the absence is used as an active choice or as a coping strategy. There was a lot higher risk of absence for mental disorders. It does not look like motivation or pain has a direct bearing on the absence in this study. More research is necessary to explain the reasons for the absence of young workers and to identify factors associated with this.
Keywords: Abcense, self-efficacy, coping, intrinsic and extrincic motivation, young workers.