"Raskere tilbake" til arbeid etter hjerneslag : En kvalitativ studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Abstract

Formål: Formålet med studien var å få personer som hadde hatt hjerneslag til å fortelle om sine erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet, og for å undersøke hvordan prosjektet ”Raskere tilbake etter skade eller sykdom i hjernen” fikk betydning i rehabiliteringsprosessen.

Teoretisk forankring: Studien er forankret i et ergoterapeutisk grunnsyn og et interaksjonistisk perspektiv (Kielhofner, m.fl. 1997, Goffman 1992). Begge perspektivene fokuserer på samhandlingen mellom mennesker og omgivelsene, og dannet utgangspunktet for å oppdage og analysere alminnelige, men interessante hendelser som respondentene fortalte fra rehabiliteringsprosessen.

Metode: I studien er det benyttet en kvalitativ metode. Datainnsamlingen har foregått gjennom individuelle dybdeintervjuer av tre personer som har hatt hjerneslag. Et interaksjonistisk perspektiv og Erwing Goffmans teatermetafor (1992) er brukt for å analysere materialet. Intervjuene er gjennomgått flere ganger og ord som kunne betegne temaene ble notert ned. Gjennom sammenhengene og mønsteret som ble funnet, ble flere underkategorier utviklet og etter hvert dannet det seg to hoveddimensjoner fra funnene i datamaterialet.

Resultater/konklusjon: Funnene presenteres i oppgaven under to hoveddimensjoner: • Egeninnsats i rehabiliteringsprosessen for å komme tilbake til arbeid etter hjerneslaget • Lagarbeid i rehabiliteringsprosessen for å komme tilbake til arbeid etter hjerneslaget

Hoveddimensjonene inneholder flere underkategorier. Egeninnsatsen til respondentene bestod av trening for å kartlegge, gjenvinne og holde ved like funksjonen, de måtte få oversikt over sine egne krefter og hvordan de skulle takle å leve med sviktende energi, og de måtte finne ut hvordan de skulle iscenesette seg selv overfor andre og skape en ny sosial identitet etter hjerneslaget. Lagarbeidet respondentene fortalte om, kunne deles inn i tre underkategorier: Å være på lag med kolleger og ledere på arbeidsplassen, på lag med likemenn i ”Raskere tilbake” og på lag med ansatte i ”Raskere tilbake”. Lagarbeidet som oppstod gjennom samhandlingen med andre, styrket dem i deres egen innsats og ble viktige bidrag i rehabiliteringsprosessen.

Summary

Purpose: The aim of this study was to get descriptions of experiences from a rehabilitation process in terms of getting back to work after stroke, and how this process was affected by participating in the project “Raskere tilbake” .

Theory: The study applied both an occupational perspective (Kielhofner et al, 1997) and an interactional perspective (Goffman, 1992). These perspectives both focus on the interaction between humans and the environment, and constitute a ground for the understanding of the common, yet interesting events of people’s rehabilitation processes.

Method: A qualitative method with semistructured interviews was used to collect data from three respondents who have had a stroke. An interactional perspective together with Erwing Goffman’s dramaturgical model (1992) has been used to analyze the material. The interviews were reviewed several times and words that could describe the themes were noted. In the process of further analysis, patterns with several subcategories were explored that eventually formed the two main dimensions of findings.

Results / conclusion: The findings of this study are related to two main dimensions: • • Individual efforts in the rehabilitation process of returning to work after stroke • • Teamwork in the rehabilitation process of returning to work after stroke

The main dimensions contain several subcategories. Individual efforts consist of exercises in order to identify, improve and keep up their body’s functional level. Respondents had to get an overview of their own resources, find out how to live their lives with a lack of energy, and they had to figure out how to present themselves and adapt to a new social role after the stroke. The teamwork consists three subcategories of teams: A team with colleagues and leaders at work, a team with peers in the "Raskere tilbake"-project and a team with staff from the "Raskere tilbake"-project. Teamwork strengthened them in their own efforts and was an important contribution in the rehabilitation process.