Med kroppen som lerret : En kvalitativ studie av selvskadeadferd hos et utvalg kvinner

Abstract

Formål: Hensikten med denne studien er å undersøke og beskrive erfaringer med selvskading og behandling ut i fra opplevelsene til et utvalg kvinner som skader seg selv. Teoretisk forankring: Studien har en teoretisk forankring innenfor fenomenologi og det å forstå psykiske problemer som livspåkjenninger. Et sentralt teoretisk perspektiv i denne studien er å forstå selvskading, symptomet, som en ressurs.

Metode: Kvalitative forskningsmetoder er benyttet med bruk av dybdeintervjuer. Fem kvinner er intervjuet i studien. Materialet består av tekst fra transkriberte intervjuer som er meningsfortettet.

Resultat: Studien får frem at selvskading kan forstås som et forsøk på mestring av livspåkjenninger, men har uønskede og utfordrende sider for dem som skader seg og deres nære andre. Selvskadingen gir en midlertidig lindring og avledning fra en uutholdelig tilstand, blant annet gjennom komplekse sanselige persepsjonsopplevelser under selvskadingen. Denne studien får spesielt frem hvor viktig det visuelle aspektet ved selve skaden er for informantene. Studien diskuterer hvordan dette kan forstås. Selvskading synes å være et vanskelig og underkommunisert tema mellom den som skader seg og familie og venner. Det fremkommer i studien at negativt kroppsbilde og en følelse av verdiløshet er en felles erfaring hos informantene. En annen felles erfaring er at samtlige informanter har opplevd krenkelser i form av holdninger og adferd i møte med hjelpeapparatet. Studien identifiserer faktorer som hemmer og fremmer behandling av selvskading.

Konklusjon: Resultatene taler for å tilnærme seg mennesker som selvskader ut i fra et perspektiv hvor det individuelt meningsbærende vektlegges. Selvskadeprosessen kan si noe om den funksjonen skadingen har for hver enkelt. Ved å betrakte symptomet som ressurs, kan det gjennom dialog avdekkes at hver historie har sin logikk i forhold til personen som selvskader. Et systematisk og forutsigbart behandlingstilbud bygget på balansert omsorg og kompetanse om selvskading øker kvinners selvforståelse om hvorfor de skader seg selv og bedrer forutsetningene for å kunne finne andre handlingsalternativer for å mestre vanskelige livspåkjenninger.

Summary

Purpose: The purpose of this study is to investigate and describe the experiences of self-harm and treatment of a variety of women who harm themselves.

Literature review: The study has a theoretical grounding in phenomenology and understanding mental health problems such as life stresses. An important theoretical perspective in this study is to understand self-injury, the symptom, such as resource.

Method: Qualitative research methods are applied with the use of dept interviews. Five women were interviewed in the study. The material consists of text from transcribed interviews as meaning condensation.

Results: The study brings out that self-harm can be understood as an attempt to cope with life stresses, but have unwanted and challenging aspects for those who harm themselves and their close others. Self-injury gives a temporary relief and diversion from an unbearable condition, including through the complex sensory perception experiences in self-harm. This study will make specific mention of how important the visual aspect of damage is for the informants. The study discusses how this can be interpreted. Self-harm appears to be difficult and under the theme communicated between the one who harms her self and family and friends. It is revealed in this study that negative body image and a sense of worthlessness is a common experience among the informants. Another common experience is that all informants have experienced violations in the form of attitudes and behaviour in the face of the support system. The study identifies factors that inhibit and promote treatment of self-harm.

Conclusion: The results speak for approaching human beings, who self-harm, based on a perspective where the individual meaning of self-harm is emphasized. The self-injury process can say something about the function self-harm has for each one. By considering the symptom as a resource, it can be revealed through dialogue that each story has its logic in relation to the person who harms her self. A systematic and consistent treatment, based on balanced care and expertise on self-harm can increase women’s self understanding as to why they harm themselves and improve the conditions for being able to find other alternatives for action to cope with difficult life stresses.