Helserelatert livskvalitet og arbeidsgrad før og etter kurs i stressmestring

Abstract

Helserelatert livskvalitet og grad av deltagelse i arbeidslivet for pasienter med muskel/skjelett lidelser, tretthet og lettere grad av angst og depresjon før og etter kurs i stressmestring – en klinisk forløp studie

Formål: Hensikten med denne kliniske forløpstudien var å beskrive helserelatert livskvalitet og arbeidsgrad før og etter kurs i stressmestring. I tillegg skulle helserelatert livskvalitet for studiepopulasjonen sammenlignes med normalpopulasjonen. Studien mangler randomisering og kontrollgruppe og kan således ikke fastslå noen sikkert om sammenheng mellom intervensjon og resultat, men kan si noe om en mulig slik sammenheng samt beskrive studiepopulasjonen og således ha en klinisk relevans.

Teoretisk forståelse: Litteratur som omhandler trygdestatistikk, intervensjonsstudier, stressteori, smerteteori, beskrivelse av muskel/ skjelettlidelser, tretthet, angst og depresjon, kognitiv adferdsterapi (CBT), avspenning og bioenergetiske øvelser blir gjennomgått. Teori vedrørende helserelatert livskvalitet og måleinstrumentet spørreskjema Short form 36 (SF-36) blir også belyst.

Metode: Studiepopulasjonen består av deltagere fra 6 kurs i stressmestring som ble gjennomført i perioden 2008 – 2009. Studien inkluderer 28 deltagere med muskel/skjelettlidelser, tretthet eller lettere grad av angst og depresjon. Dette er en klinisk forløpstudie hvor helserelatert livskvalitet (SF-36) ble målt ved kursstart (baseline), etter 8 ganger og ved kursslutt, mens arbeidsgrad ble målt ved kursstart og kursslutt.

Resultater: Det var en økning helserelatert livskvalitet i kursperioden, og økningen i sum score for mental helse var signifikant (p= 0.029). Arbeidsgraden gikk ned kursperioden. Alle SF-36 verdier i studiepopulasjonen var signifikante lavere enn for normalpopulasjonen ved kursstart. Ved kursslutt var sum score for mental helse for studiepopulasjonen ikke lenger signifikant lavere enn for normalpopulasjonen. Ved kursslutt hadde de som var i arbeid en signifikant høyere sum score for mental helse (p=0.05) enn de som ikke var i arbeid.

Konklusjon: Studien viser at personer med muskel/skjelett lidelser, tretthet og lettere grad av angst og depresjon som gjennomførte et kurs i stressmestring fikk en økning i helserelatert livskvalitet og hvor økningen i sum score for mental helse var signifikant, mens arbeidsgraden gikk ned i kursperioden. Sammenlignet med normalpopulasjonen hadde studiepopulasjonen lavere helserelatert livskvalitet både ved kursstart og kursslutt.