Sammendrag
Studiens hensikt: Studien skal vise hvordan krav til effektivitet og produktivitet har påvirket sykepleietjenesten i operasjonsavdelinger. Den skal identifisere forhold som har betydning for operasjonsavdelingenes evne til å møte befolkningens behov for operasjonssykepleie og derved skape et bedre grunnlag for strategiske valg i utvikling, organisering og ledelse av operasjonsavdelinger.
Metodevalg: Studien er en postal spørreundersøkelse med beskrivende, ekstensivt design. Nettoutvalget består av 277 sykepleiere fra 19 operasjonsavdelinger som tar i mot øyeblikkelig hjelp og har døgntjeneste ved regionsykehusene i Norge.
Teoretisk forankring: Bakgrunnen for studien er sykepleie-, helsetjeneste- og, arbeidsmiljøforskning og politiske vedtak og føringer for effektivisering av helsevesenet i Norge. Solveig Skaars analyse av mangelen på spesialsykepleiere fra 1988 brukes som sammenligningsgrunnlag.
Resultater: Svarprosenten er 64 %. Effektivitet oppfattes som en faglig verdi. Særlig høye krav til produktivitet har økt belastningen i arbeidssituasjonen. Ved avdelinger med høye krav til produktivitet gjør utilstrekkelig bemanning det vanskelig å opprettholde en forsvarlig arbeidssituasjon. Utvalget hadde 24,5 % sykefraværstilfelle i løpet av en måned, 10 % over landsgjennomsnittet. Operasjonssykepleierne vurderer arbeidssituasjonen som hektisk og fysisk og psykisk krevende. Stor arbeidsbyrde, helsebelastning og problemer i fagmiljøet , medvirker til endringer i yrkesaktivitet. Hvis utvalget følger opp sine signaler, vil deltid igjen øke mens avgangen holder seg på samme nivå med en utskiftning på mellom 20 og 30 % i løpet av fem år. Yrkesgruppen har liten handlefrihet og innflytelse på avdelingen. Endringer som Skaar foreslo i 1988 for å avhjelpe bemanningsproblemer i spesialavdelingene, er ikke iverksatt.
Strykninger i operasjonsprogrammet er vanlig. Øyeblikkelig hjelp pasienter som ikke er i en livstruende situasjon, risikerer å vente lenge på operasjon. Kvaliteten på sykepleietjenesten til den enkelte pasient, vurderes som god.
My empirical research focus are nurses who describe culturally related problems associated with care of non-western elderly patients within primary nursing health care services. I wish to describe how cultural understanding, or the lack of this, affects the quality of nursing care. By learning about culture-related problems and acquiring cross cultural knowledge, nurses may help assess the elderly immigrants' nursing needs better. In doing so, nurses may increase the quality of care available in primary nursing health care services.
Theoretical background: Leininger's (1991) theory of culture care is used as the main nursing framework. Leininger provides a theory of care that recognizes both the generic (emic) and professional (etic) care as essential for the assessment of the nursing needs of patients from ethnic minority groups. There are three modalities of culture care: cultural care preservation, cultureal care accomodation, and cultural repatterning. These modalities guide nursing judgments, decisions, or actions to provide culturally congruent nursing care.
Method: The study has a descriptive study design. Data are accumulated through qualitative research interviews. Eight primary health care nurses were interviewed through the use of a semi-structured interview guide. The data analysis is done through a hermeneutical approach according to Kvale's (1996) levels of interpretation.
Results: Primary health care nurses primarily attend to patients' medications, treatment of wounds, and referrals to doctors and hospitals, while elderly immigrants themselves and/or families attend to their basic needs. However, a lack of cultural knowledge and language barriers tend to empede the nurse-patient relationship. For elderly immigrants, inability to speak Norwegian limit their ability to express their feelings, wishes, and needs. For the nurses, limited knowledge about elderly immigrants' culture restrict their understanding and leave them less open in extendig sensitive and appropriate care. Nurses feel helpless and frustrated in spite of their strong wish and motivation to help these elderly immigrants. Furthermore, to execute nursing care duties which excedes what is felt to be their personal limitations, may give rise to inner conflicts within the nurse.